Avhendingsloven § 1-3 regulerer hvilke former en avtale om avhending av fast eiendom kan inngås på.
Muntlig eller skriftlig avtale
Bestemmelsens første punktum fastslår at en avtale om avhending av fast eiendom kan inngås både på skriftlig og muntlig form.
Avhendingsloven § 1-3 forutsetter dermed at en muntlig avtale om avhending av fast eiendom er like bindende som en skriftlig avtale. Det avgjørende for om det er inngått en bindende avtale er at partene er enige om de vesentlige punkter som en avtale om avhending av fast eiendom må inneholde.
Av bevismessige hensyn må det likevel fremheves at avtaler på skriftlig form er å foretrekke. Det er også disse avtalene som er mest vanlig i praksis. I rettspraksis er slått fast at det faktum at det er mest vanlig med skriftlige avtaler, medfører at det må kreves nokså klare bevis for at det er inngått en muntlig avtale. Se blant annet Rt. 1985 s. 1265 og Rt. 1996 s. 415 om dette.
Les om flybilder som avslørte byggeløgn her
Krav til å sette opp avtalen skriftlig
Bestemmelsens annet punktum bestemmer at en muntlig avtale må settes opp skriftlig så fort en av avtalepartene krever dette.
Retten til å få satt opp avtalen skriftlig må gjelde frem til avtalen er gjennomført. Etter at begge parter har oppfylt sine plikter slik de fremgår av avtalen, er det liten grunn til å sette opp en skriftlig avtale. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det er avtalt vilkår som skal gjelde etter gjennomføringen av eiendomsavhendingen, for eksempel forkjøpsrett eller annen løsningsrett.
§ 1-3. Avtaleform
Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg. Er avtala gjort munnleg, skal ho setjast opp skriftleg når ein av partane krev det.
