Bustadoppføringslova § 46 regulerer tidspunktet for når forbrukeren skal betale for entreprenørens ytelse.
Forbrukeren skal betale ved påkrav etter overdragelse
Første ledd inneholder hovedregelen om at forbrukeren skal betale ved påkrav etter overtagelse, såfremt det ikke er avtalt noe annet. En tilsvarende bestemmelse finnes i håndverkertjenesteloven § 37 første ledd. Partene står fritt til å avtale en annen betalingstid. Avtaler om forskuddsbetaling vil imidlertid bare være gyldige innenfor de rammene som følger av § 47.
Bestemmelsene i §§ 46 og 47 bygger på et grunnleggende prinsipp om at forbrukeren ikke skal måtte betale usikrede krav. Det er derfor et vilkår for betalingsplikt ved avtaler som nevnt i § 1 første ledd bokstav b at skjøte som overfører hjemmelen til eiendommen er tinglyst eller overlevert til forbrukeren, jf. første ledd andre punktum. Samtidig følger det av § 55 andre ledd at forbrukeren ikke kan overta eiendommen før han har oppfylt sine plikter etter avtalen, herunder betalingsplikten. Det kan synes at bestemmelsene utelukker hverandre. Det blir imidlertid presisert i forarbeidene at det her tas sikte på å etablere et prinsipp om ytelse mot ytelse, jf. Ot.prp.nr. 21 (1996-1997) s. 83. I praksis vil ikke forbrukeren måtte betale sitt vederlag til entreprenøren før han har ordnet med hjemmelsoverføring eller selvskyldnergaranti etter § 47 andre og tredje ledd.
Garanti og annen sikkerhet for betalingen
Andre ledd åpner for at partene kan avtale at forbrukeren skal stille garanti eller på en annen måte stille sikkerhet for betalingen. Bestemmelsen omfatter blant annet vanlige “finansieringsbevis”, altså stadfesting fra banken om at det er gitt byggelån, og om at lånet ikke skal utbetales til noen andre enn entreprenøren.
Hvis forbrukeren ikke stiller noen sikkerhet for betalingen, kan det gi grunnlag for stansing av arbeidet eller heving. Det vil ikke gi grunnlag for morarente.
Partene kan avtale at sikkerheten skal økes på grunn av krav om endring eller tilleggsarbeid.
§ 46. Betalingstid
Er ikkje betalingstida avtalt, skal forbrukaren betale når entreprenøren krev det etter overtaking. Ved avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan entreprenøren berre krevje betaling mot heimelsoverføring.
Det kan avtalast at forbrukaren skal stille garanti eller gje trygd på annan måte for rett betaling. Blir ikkje trygd gjeven i samsvar med avtalen, skal dette reknast likt med manglande betaling.
