§ 2-5 tar for seg avregningen av eiendommens avkastning og kostnader mellom partene.
Bestemmelsen er deklaratorisk, hvilket innebærer at den kan fravikes i forbrukerkjøp. Den kan imidlertid ikke fravikes til ugunst for kjøper ved salg av en ny bolig- eller fritidseiendom fra en næringsdrivende selger, jf. § 1-2 andre ledd første punktum.
Det presiseres i forarbeidene at bestemmelsen er generell, og dermed gjelder alle former for avkastning og kostnader. Videre gjelder den kun forholdet mellom kjøper og selger. Den regulerer likevel ikke hvem som er ansvarlig overfor en utenforstående tredjemann, eksempelvis overfor offentlige myndigheter etter et sameie. Det følger imidlertid av forarbeidene at dette vil bero på grunnlaget for tredjemanns krav.
Første punktum hjemler selgers rett til avkastningen eiendommen gir frem til kjøper overtar bruken av eiendommen. Dette tidspunktet relaterer seg til skjæringstidspunktet. I praksis vil det ofte oppstå den situasjonen at overskjøting og bruksovertakelse skjer samtidig. Det vil eksempelvis være tilfelle der skjøte og nøkler blir overgitt. Dersom bruken imidlertid overtas først, synes det rimelig at kjøper har rett på avkastningen. På den annen side, dersom skjøte gis før bruksovertakelse, vil det være mest nærliggende at selger har rett til avkastningen inntil kjøper overtar bruken.
«Avkastning» favner om både pengeavkastning og fysisk avkastning. Et eksempel på fysisk avkastning nevnt i forarbeidene er avling. Det følger av forarbeidene at selger skal ha rett til den avkastning eiendommen gir før bruksovertakelsen. Ved eksempelet som knytter seg til avlingen, vil utgangspunktet være at eiendommen har «gitt» avling når denne er innhøstet. På skjæringstidspunktet vil selger dermed ha rett til å ta med seg det som er innhøstet.
Andre punktum har samme virkeområde som første punktum, herunder tidspunktet for bruksovertakelse. Bestemmelsen tar for seg offentlige skatter og avgifter, slik som eksempelvis eiendomsskatt og vannavgift. Private eiendomsytelser vil også være omfattet av bestemmelsen, for eksempel kostnader til borettslag eller et sameie. For at selger skal være ansvarlig for de nevnte kostnadene, må de være forfalt til betaling før overtakelsestidspunktet.
Tredje punktum regulerer tilfeller der kjøper ikke overtar bruken til fastsatt tid, og årsaken skyldes forhold på hans eller hennes side. En slik situasjon knytter seg til begrepet mottagermora. For slike tilfeller vil utgangspunktet være at kjøper må ta ansvar for de kostandene ved eiendommen som forfaller, etter at tilbudt bruksovertakelse ble hindret på grunn av kjøpers forhold. Det følger imidlertid av forarbeidene at bestemmelsen ikke skal tolkes strengt antitetisk. Dette har sin bakgrunn i at det kan tenkes tilfeller der forholdene tilsier at det vil være mest rimelig at selger bærer kostnadene.
§ 2-5. Avkasting og kostnader
Seljaren har retten til avkasting eigedomen gir til det tidspunkt kjøparen overtek bruken av eigedomen. Til same tidspunkt svarer seljaren for kostnadene ved eigedomen. Førre punktum gjeld likevel ikkje der seljaren ikkje får overlate bruken til fastsett tid, og årsaka ligg hos kjøparen.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
