Dersom den utførte tjenesten er mangelfull, er det flere krav/beføyelser du kan gjøre gjeldende overfor håndverker. Beføyelsene er listet opp i og reguleres av håndverkertjenesteloven. Nedenfor kan du lese mer om de enkelte beføyelser, samt når den enkelte beføyelse vil være passende å påberope seg. Håndverkertjenester reguleres av håndverkertjenesteloven. Er du usikker på noe av det som står i artikkelen kan det lønne seg å kontakte advokat for en gratis konsultasjon.
Når foreligger det en mangel ved tjenester utført av håndverker?
For å kunne gjøre krav gjeldende overfor håndverker, er det et vilkår at det foreligger mislighold. Mislighold kan foreligge både ved forsinkelse og som følge av mangel ved ytelsen.
Forutsatt at det foreligger mislighold, kan forbrukeren gjøre en rekke alternative beføyelser gjeldende. Opplistingen fremgår av håndverkertjenesteloven (heretter hvjtl.) § 11 for forsinkelsestilfellene og av § 21 for mangelstilfellene. I det følgende vil det tas utgangspunkt i reguleringen for mangelstilfellene. Det skyldes at reguleringene for de ulike tilfellene er svært like, kun med enkelte særreguleringer for mangler, se nedenfor.
§ 21 for mangler lyder
§ 21. Forbrukerens krav ved mangler.
(1) Ved mangel kan forbrukeren
(a) holde betalingen tilbake etter § 23,
(b) kreve mangelen rettet etter § 24, eller om mangelen ikke rettes, kreve prisavslag etter § 25 eller heve avtalen etter § 26, og
(c) kreve erstatning etter § 28.
(2) Om krav mot andre enn tjenesteyteren gjelder § 27.
Forbrukeren kan altså holde betalingen tilbake, såkalt detensjonsrett, samt kreve heving og erstatning. Det samme gjelder for forsinkelsestilfellene, selv om ordlyden er noe ulik i § 11. En særregulering for mangelstilfellene er riktignok at du som forbruker også har mulighet til å kreve prisavslag.
Utelukkelse og kombinasjon av de ulike krav
Et viktig poeng er at enkelte beføyelser utelukker hverandre, mens andre kan kombineres. Et krav på prisavslag vil eksempelvis utelukke et krav på heving. Det samme vil et krav på retting. Det skyldes at man ved prisavslag og retting beholder ytelsen. Ved heving skal det derimot skje en tilbakeføring av de respektive ytelser. Krav på erstatning kan derimot kombineres med alle de øvrige krav.
Holde tilbake betalingen ved mangel
Å holde tilbake pengeytelsen fungerer som en sikkerhet for forbrukeren for at håndverker skal prestere sin ytelse kontraktsmessig. Detensjonsretten i § 23 er riktignok underlagt visse begrensninger. Man kan ikke holde tilbake mer penger enn det som vil sikre kravet sitt. Ordlyden gir altså anvisning på en misforholdsbegrensning. Den andelen man bestemmer seg for å holde tilbake for å sikre kravet sitt, må fremstå som nødvendig. I praksis gis man riktignok et visst slingringsmonn. Det kan være vanskelig å presist angi hvor stor del av vederlaget som er nødvendig for å sikre det aktuelle kravet. Dette er riktignok ikke ensbetydende med at man kan ta godt i i alle tilfeller. Har du som forbruker har holdt tilbake mer enn nødvendig, risikerer du å selv være i mislighold. Det skjer dermed et “rollebytte” slik at selger vil kunne gjøre krav gjeldende mot deg i stedet.
Kreve retting av mangelen
En annen alternativ beføyelse er krav på retting av mangelen.
Forbrukerens krav på retting
Du kan kreve at håndverker retter mangelen så lenge dette kan skje “uten urimelig kostnad eller ulempe” for håndverker. Dette følger av § 24 første ledd. At det må dreie seg om “urimelig” kostnad eller ulempe tilsier at håndverker ikke kan motsette seg retting under henvisning til mindre betydningsfulle forhold. Kostnadene eller ulempene må være av en viss karakter for at tjenesteyteren skal kunne motsette seg retting av mangelen. Kostnadene eller ulempene kan eksempelvis være urimelige sett i lys av forbrukerens interesse i å kreve retting. I alle tilfeller må det riktignok foretas en konkret vurdering ut fra omstendighetene i det enkelte tilfellet.
Håndverkerens rett til å rette mangelen
Håndverker kan også tilby seg å rette mangelen selv om du som forbruker ikke har fremsatt et rettingskrav, jf. § 24 annet ledd. Ved at håndverker selv tilbyr seg å rette mangelen, avskjærer han adgangen for deg til å gjøre andre beføyelser gjeldende. I håndverker retteperiode kan du som forbruker altså ikke gjøre andre krav gjeldende. En forutsetning for at håndverker har en slik rett til å rette er at retting ikke medfører “vesentlig ulempe” for forbrukeren. Forbrukeren må heller ikke ellers ha “særlig grunn” til å motsette seg retting. Også her gis det anvisning på en relativt høy terskel. Det skal en del til for at en forbruker kan motsette seg retting dersom håndverker tilbyr dette. Det må riktignok foretas en konkret vurdering der flere omstendigheter vil kunne spille inn.
Retting “innen rimelig tid”
Det er i begge tilfeller, altså uavhengig av hvem som påberoper seg retting, et vilkår om at retting skal skje “innen rimelig tid”. Dette følger av bestemmelsens tredje ledd. Beregningstidspunktet er fra da du som forbruker har klaget over mangelen og tjenesteyteren har mulighet for å rette. Som i andre tilfeller er det tale om en konkret vurdering, alle forhold tatt i betraktning. Det som er innen rimelig tid i en sak, vil ikke nødvendigvis være innen rimelig tid i en annen sak.
Retting for tjenesteyterens rekning
Av § 24 fjerde ledd følger det at det er håndverker som må stå for kostnadene ved rettingen. Han kan riktignok kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke er omfattet av prisen og som ville ha vært nødvendig selv om tjenesten ble utført uten mangel fra starten av.
Kreve prisavslag ved mangel
Etter § 25 kan du som forbruker kreve prisavslag dersom mangelen ikke kan rettes etter § 24, se ovenfor. Prisavslaget skal som hovedregel settes til det beløp det ville koste å få mangelen rettet, jf. annet ledd første punktum. Det vil i de fleste tilfeller altså være utbedringskostnadene som danner grunnlaget for prisavslaget.
I enkelte tilfeller passer dette likevel ikke like godt. Noen ganger vil rettingskostnadene bli “urimelige” i forhold til mangelens betydning for forbrukeren. Da er det mer passende at prisavslaget settes til mangelens betydning for forbrukeren, jf. annet ledd annet punktum. For at dette skal være grunnlaget for prisavslagsberegningen, må det riktignok kunne påvises klare holdepunkter for at utbedringskostnadene ikke er treffende som beregningsgrunnlag, jf. urimelighetsvilkåret. Formålet med et prisavslag er å gjenopprette den økonomiske ubalansen i kontraktsforholdet. Det er derfor ønskelig at prisavslaget er å treffende så mulig med hensyn til hvilket verdiminus mangelen faktisk representerer.
Merk! Du kan som forbruker ikke kreve prisavslag dersom du avslår retting som håndverker har rett til å utføre etter § 24 annet ledd. Dette følger av § 25 første ledd annet punktum.
Heving ved mangel
En avtale om utføring av håndverkertjenester kan heves på visse vilkår etter hvtjl. § 26. Etter første ledd kan du som forbruker heve avtalen dersom formålet med tjenesten blir “vesentlig forfeilet” på grunn av mangelen. At det må dreie seg om vesentlig formålsforfeiling gir anvisning på en høy terskel. Dette må sees i lys av det klare utgangspunktet i norsk rett om at avtaler skal holdes og at heving er en svært inngripende beføyelse overfor håndverker. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. NOU 1979:42 side 112, er det fremhevet følgende om hevingsadgangen
“I kriteriet ligger at ikke ethvert avvik fra forbrukerens formål med tjenesten berettiger til hevning, bare et kvalifisert avvik er hevningsgrunn. Hvorvidt formålet med et bestemt oppdrag er vesentlig forfeilet, må avgjøres ut fra vanlige avtalerettslige prinsipper, der man ut fra adekvansbetraktninger må se bort fra helt spesielle og for oppdragstakeren upåregnelige forhold på forbrukerens i side som medfører at oppdraget blir forfeilet for ham”.
Forventet mislighold …
I bestemmelsens annet ledd finnes reguleringer for forventet mislighold. Det vil si de tilfeller hvor mangelen ikke har inntrådt, men hvor man med stor sikkerhet kan forutse at den vil komme til å inntreffe.
… før tjenesten er påbegynt
Allerede før tjenesten er påbegynt kan du som forbruker heve hele avtalen. Forutsetningen er at det er “klart” at ytelsen vil ha en mangel av “vesentlig betydning”. Også her er det tale om strenge vilkår. Klarhetskravet gir lite rom for tvil vedrørende mangelens kommende inntreden. I tillegg må mangelen i seg selv være av en viss karakter, jf. “vesentlig betydning”.
… etter at tjenesten er påbegynt, men før den er avsluttet
For disse tilfeller går det et viktig skille mellom heving “bare” for den del av ytelsen som står igjen, og heving av hele avtalen, det vil si også for den del som allerede er utført. Hovedregelen er at man ved håndverkertjenester kun kan heve for den del som står igjen.
Heve for den del som står igjen
Vilkårene for å heve for den del som står igjen er de samme som før tjenesten er påbegynt, se ovenfor. Det vil si at det må være “klart” at ytelsen vil ha en mangel av “vesentlig betydning”. Forskjellen fra de tilfellene hvor ytelsen ikke er påbegynt, er altså at du ikke kan heve hele avtalen, men kun den del av tjenesten som står igjen.
Heve hele avtalen
Ønsker du å heve hele avtalen må det være “klart” at ytelsen vil ha en mangel som gjør at formålet med tjenesten blir “vesentlig forfeilet”. Klarhetskravet er likt som i de øvrige tilfeller: det er lite rom for tvil vedrørende om mangelen vil komme til å inntreffe. Det må i tillegg være klart at mangelen vil medføre vesentlig formålsforfeiling. Som nevnt ovenfor er dette også et strengt vilkår som det skal en del til å oppfylle. I praksis vil vesentlig formålsforfeiling typisk bestå i at ytelsen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt/ikke har den forutsatte effekt på grunn av mangelen. Ytelsen/arbeidet blir altså mer eller mindre verdiløs(t) for deg som forbruker.
Virkningene av heving
§ 26 tredje ledd henviser til § 16 som regulerer virkningene av heving. § 16 første ledd regulerer de tilfellene der du som forbruker har rett til å heve hele avtalen. I disse tilfellene har tjenesteyteren ikke rett til betaling. Han har likevel rett til å få tilbakelevert materialer m.m. i den grad dette er mulig uten å påføre deg som forbruker ulempe eller kostnad “av betydning”. Her må det foretas en konkret vurdering. Det skal riktignok noe til for å si at en ulempe eller kostnad er av betydning.
Videre følger det av første ledd at tjenesteyteren har krav på “rimelig vederlag” for det som ikke kan leveres tilbake. Vederlaget skal beregnes ut fra den verdi det som ikke kan tilbakeføres har for forbrukeren, og må derfor fastsettes konkret.
I annet ledd reguleres de tilfeller der det bare kan heves for den del som står igjen. Her vil tjenesteyteren ha krav på prisen for hele tjenesten, riktignok med fradrag fra det det normalt koster å få utført den delen som står igjen. I realiteten vil tjenesteyteren altså sitte igjen med et vederlag som svarer til det arbeid han har utført.
Erstatning ved mangel
§ 28 gjelder felles for både forsinkelse og mangel. Etter første ledd er utgangspunktet at forbrukere kan kreve erstatning for det tap de har lidt som følge av mangelen ved håndverkertjenesten. Dette gjelder likevel ikke dersom de såkalte kontrollansvarsvilkårene er oppfylt. De tre vilkårene fremgår av § 28 første ledd annet punktum. Håndverker vil være fri for ansvar dersom han “godtgjør” at tapet skyldes en “hindring” som han ikke kunne unngå eller overvinne følgende av, som er “utenfor (hans) kontroll” og som han “ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden”. At dette må godtgjøres innebærer at det må foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at så er tilfelle. Dette følger av Rt-2000-199 (Pelsdyrhall).
Hva gjelder når tjenesteyteren har brukt en medhjelper til å utføre tjenesten?
Dersom det er en tredjeperson som har utført tjenesten på vegne av tjenesteyteren, vil tjenesteyteren bare være fri for ansvar dersom tredjepersonen ville være fri etter reglene i første ledd, jf. § 28 annet ledd. Hvorvidt tjenesteyteren er ansvarlig eller ikke avhenger altså av om tredjemann er ansvarlig eller ikke. Med denne regelen er det ikke mulig for tjenesteyteren å fri seg fra ansvar, bare ved å sette utførelsen av oppdraget bort til noen andre.
Skade på annet enn hovedytelsen
I tredje ledd finnes for øvrig en særregel for de tilfeller tapet skyldes skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder. Alternativt kan det kreves erstatning for skade på annet, så lenge dette har “nær og direkte sammenheng” med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til. Unntak fra dette gjelder dersom tjenesteyteren “godtgjør” at det aktuelle tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på hans side.
Omfanget av erstatningsansvaret
Utmålingen av erstatningen skjer etter reglene i § 30. Her bestemmes det at erstatningen som utgangspunkt skal svare til det økonomiske tap, herunder utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade mv. Dette utgangspunktet begrenses riktignok av flere forhold.
Adekvansbegrensningen
Først og fremst har man adekvansbegrensningen i bestemmelsens første ledd annet punktum. Man får nemlig bare erstattet tap som man med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet.
Tapsbegrensningsplikt
Videre har man som forbruker en tapsbegrensningsplikt etter annet ledd. Man plikter å begrense tapet gjennom “rimelige tiltak”. Hva som er et rimelig tiltak må avgjøres konkret. Eksempelvis vil det kunne være av betydning hva slags tap det er tale om og hvor lett tiltak kan settes i verk. I forarbeidene er det henvist til forarbeidene til kjøpsloven hvor det fremgår følgende om hva som kreves
“Hvilke tiltak som kan være aktuelle, beror på dekonkrete forhold. Et mulig tiltak for å begrense tapet kan være å heve og foreta dekningstransaksjon. Bestemmelsen innebærer også at det kan være nødvendig å gjøre dette nokså raskt når tapet ellers ville bli større … . Ved vurderingen må man ta hensyn til hva som med rimelighet kunne ventes av vedkommende på det tidspunkt kontraktbruddet oppsto. Selv om man i ettertid finner at parten, slik forholdene utviklet seg, burde handlet på en annen måte, er det ikke sikkert at man på tiden for kontraktbruddet kunne vente dette av vedkommende. Det må også tas hensyn til at parten kan trenge en viss tid til å finne ut hvilke tiltak som er mest formålstjenlige”.
Overholdes ikke dette, vil tapet settes ned tilsvarende slik at forbrukeren selv må bære denne delen av tapet.
Lempingsregelen
Til slutt har vi lempingsregelen i tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan erstatningen settes ned dersom det vil virke “urimelig” for tjenesteyteren. Ordlyden gir her anvisning på en høy terskel. Det skal en del til for at et ansvar skal lempes. Vurderingen skal for øvrig ta utgangspunkt i en sammenligning av størrelsen av tapet det aktuelle tapet og tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller. I tillegg skal det tas hensyn til omstendighetene ellers. Det er altså rom for å ta i betraktning andre forhold som kan bidra til vurderingen. I forarbeidene er det uttalt følgende om lempingsadgangen
“Erstatningen kan nedsettes i den utstrekning det ut fra en totalvurdering av forholdene finnes rimelig at forbrukeren selv bærer tapet”. (…). De relevante momenter ved vurderingen er særlig oppdragstakerens mulighet til å forutse og hindre at tapet inntrer, tapets størrelse og foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter. Uttrykket «forholdene ellers» er tatt med for å vise at det skal foretas en totalvurdering av de momenter som er relevante for erstatningsansvarets omfang. Momenter som kan være av betydning, er oppdragstakers og forbrukers forhold – ikke minst i hvilken grad de kan bebreides for skaden – og oppdragets art”.
Husk å overholde reklamasjonsreglene
Dersom du har opplevd mangel i forbindelse med avtale med håndverker, er det en forutsetning for å kunne gjøre krav gjeldende at du som forbruker overholder reklamasjonsreglene. Gjør du ikke det, vil du tape retten til å gjøre beføyelser gjeldende overfor håndverker. Viktige nøkkelord her er nøytral reklamasjon, relativ reklamasjonsfrist og absolutt reklamasjonsfrist. Reglene fremgår av hvtjl. § 22.
Nøytral reklamasjon
Etter håndverkertjenesteloven § 22 første ledd må du som forbruker “gjøre en mangel gjeldende”. Dette innebærer at du må informere tjenesteyteren om mangelsforholdet og at du vil komme til å gjøre beføyelser gjeldende. Du trenger riktignok ikke å spesifisere hvilket krav det vil bli tale om. Dette er godt oppsummert i Rt-2012-1779 (Victocor) avsnitt 65 flg.:
“Det kan imidlertid vanskelig angis generelt hva som kreves for at en mangel er gjort gjeldende. Hva som skal til vil variere blant annet etter kontraktsforholdets art og partenes stilling. Men det bør i alminnelighet ikke stilles for strenge krav. (…). … «[d]et vesentlige er at selgeren får et varsel om at kjøperen kan komme til å gjøre krav gjeldende som følge av noe han eller hun mener kan være en mangel”.
Den nøytrale reklamasjonen må fremsettes innenfor både den relative og absolutte reklamasjonsfristen for å ha krav i behold.
Den relative reklamasjonsfristen
Den relative reklamasjonsfristen kommer til uttrykk i § 22 første ledd.
Innen rimelig tid
Her følger det at forbrukeren taper retten til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påberopes “innen rimelig tid” etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Det gis her anvisning på en konkret vurdering. Det som er innen rimelig tid i én sak, er ikke nødvendigvis det i en annen sak. I forarbeidene er det uttalt følgende om den relative reklamasjonsfristen
“Bestemmelsen gir dels en beskyttelse av oppdragstakerens interesse i å få underretning om mangler ved tjenesten i rimelig tid, og dels sikrer den forbrukeren en rimelig frist til å områ seg når det viser seg mangel ved tjenesten. (…). Rimelig tid» er et såvidt elastisk begrep at det gir rom for å ta i betraktning ikke bare forhold på forbrukerens side, hans praktiske muligheter for å reklamere, rimelig tid til å områ seg på m.v. Også forhold på oppdragstakerens side kan være relevante, bl.a. hans behov for underretning. Det kan for eksempel foreligge risiko for videreutvikling av feil eller skader dersom intet blir gjort for å avhjelpe mangelen”.
Hva som er innen rimelig tid må fastsettes på bakgrunn av disse rettslige utgangspunkter som er nevnt ovenfor.
Når begynner fristen å løpe?
Den relative reklamasjonsfristen beregnes fra det tidspunkt forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Fristen begynner å løpe når de konkrete forholdene tilsier at forbrukeren burde ha vært kjent med det aktuelle forholdet. Dette kan utledes av bestemmelsens ordlyd. I Rt-2011-1768 (Ladegårdsgaten) er dette ytterligere presisert. Av avsnitt 29 fremgår det at fristen vil begynne å løpe fra det tidspunkt det «fremstår som en realistisk mulighet at selgeren (her tjenesteyteren) vil være ansvarlig for skaden». Etter avsnitt 32 er det avgjørende hvorvidt «de faktiske forholdene står såpass klare for kjøperen (her forbrukeren) at han eller hun har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en kjøpsrettslig mangel».
Den absolutte reklamasjonsfristen
Den absolutte fristen er regulert i bestemmelsens annet ledd. Hva som er den absolutte fristen avhenger av karakteren av ytelsen. At fristen er absolutt innebærer at det ikke under noen omstendighet kan gjøres krav gjeldende etter at fristen er gått ut.
2 eller 5 års frist?
Dersom det er tale om arbeid på ting, er fristen 2 år fra avslutningen av oppdraget. Fristen vil i visse tilfeller likevel være 5 år. Dette vil først og fremst være ved arbeid på fast eiendom. Men også dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare “vesentlig lengre” enn 2 år, vil fristen være 5 år. Dette forutsetter riktignok at tjenesten blant annet utnyttes under normale omstendigheter og med vanlig hyppighet, jf. “vanlig bruk”. Hva som er vesentlig lengre, må avgjøres konkret. Uttalelsene i forarbeidene kan være veiledende
“Ved bedømmelsen av om tjenesten eller de aktuelle deler av den er ment å skulle vare vesentlig lengre enn to år, må for øvrig de nærmere omstendigheter omkring avtalen, tjenesteyterens opplysninger, prisen osv tas i betraktning. Tjenestene vil her ofte ha et sterkere individuelt preg enn vanlige kjøp”.
De angitte fristene gjelder likevel ikke dersom tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
Tjenesteyteren kan heller ikke gjøre gjeldende at forbrukeren ikke har overholdt den relative og/eller den absolutte fristen dersom han selv har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. Dette er riktignok en unntaksbestemmelse som kun vil komme til anvendelse i særlige tilfeller.
Advokathjelp i håndverkerkonflikter
Dersom du er i konflikt med håndverkeren så kan du kontakte våre advokater som er spesialisert på eiendom. Vi gir alltid en gratis førstevurdering på telefon eller mail. Dersom du skal forfølge et krav så vil dine forsikringer dekke mesteparten av advokatutgiftene.
Vanlige spørsmål
Når kan forbrukeren gjøre gjeldende krav mot en håndverker?
En forbruker kan gjøre gjeldende krav mot håndverker dersom det foreligger mislighold av avtalen fra håndverkerens side, enten det er i form av forsinkelse eller mangelfullt arbeid.
Kan forbrukeren la være å betale for en mangelfull håndverkertjeneste?
Hvis det er grunnlag for å heve avtalen, har forbrukeren rett til å la være å betale for håndverkertjenesten, eventuelt få tilbakebetalt det som allerede betalt. Han kan også holde tilbake en så stor del av betalingen som er nødvendig for å dekke øvrige krav, som for eksempel prisavslag.
Kan håndverkeren kreve å rette mangelen selv om forbrukeren ikke ønsker det?
Håndverkeren har en rett til å rette selv om forbrukeren ikke har fremsatt noe krav om retting. Hvis håndverkeren retter mangelen på eget initiativ, avskjærer han forbrukerens adgang til å gjøre gjeldende andre mangelskrav.
Hva skal til for å heve en avtale om håndverkertjeneste?
Avtalen om håndverkertjenesten kan heves dersom formålet med tjenesten blir «vesentlig forfeilet» som følge av mangelen. Det er kun kvalifiserte avvik som gir hevingsgrunn.
Hva er reklamasjonsfristene for å reklamere på håndverkertjeneste?
Den relative reklamasjonsfristen er innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdager eller burde ha oppdaget mangelen. Den absolutte reklamasjonsfristen er enten på 2 eller 5 år, avhengig av hva slags håndverkertjeneste som er utført.
