Bestemmelsen tar for seg kjøpers sikkerhet i tilfellene hvor prinsippet om ytelse mot ytelse ikke er overholdt.
Bestemmelsen er deklaratorisk, hvilket innebærer at den kan fravikes i forbrukerkjøp. Den kan imidlertid ikke fravikes til ugunst for kjøper ved salg av en ny bolig- eller fritidseiendom fra en næringsdrivende selger, jf. § 1-2 andre ledd første punktum.
Det følger av første punktum at kjøper kan ha legalpant i eiendommen til sikkerhet for sitt krav om tilbakeføring av ytt vederlag. For at kjøper skal ha legalpant, må vilkåret om at vedkommende helt eller delvis har betalt, men verken har fått hjemmel til eiendommen ved tinglyst skjøte eller har overtatt bruken, være oppfylt. Med “heimel” vises det til grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven § 13. Når vilkårene er oppfylt, vil bestemmelsen komme til anvendelse dersom kjøpet heves, eller dersom partene blir enige om at kjøpet skal omgjøres.
For de tilfellene der kjøper har betalt forskudd uten å sikre seg, vil vedkommende etter bestemmelsen her få en særskilt lovbestemt pantesikkerhet også i insolvenstilfelle. Dette i motsetning til andre som har gitt selger kreditt uten å sikre seg mot insolvens. Det fremgår av forarbeidene at hensynet bak dette er at at partene ikke har ment at forskuddet skal være en kreditt.
I praksis hender det innimellom at kjøper betaler en mindre del av kjøpesummen i forbindelse med underskrivelse av kjøpekontrakten. Dette kan eksempelvis være på 20%. En slik forskuddsbetaling vil også kjøper ha sikkerhet for etter bestemmelsen her.
Andre punktum tar for seg det forhold at kjøpers legalpant for tilbakebetalingskravet må tinglyses for å stå seg mot andre heftelser eller selgers kreditorer. Se blant annet panteloven § 6-1 fjerde ledd og tinglysingsloven § 21 første og andre ledd.
Kjøper har mulighet til å kreve tinglysing uten selgers medvirkning. I et slikt tilfelle vil kjøper måtte fremlegge dokumentasjon for kravet. Dette kan eksempelvis utgjøre kvittering eller annet dokument som tilfredsstiller tinglysingslovens og tinglysingsforskriftenes alminnelige krav for tinglysing. Dersom det skulle oppstå uenighet mellom partene hva gjelder tvisten, følger det av forarbeidene at den må avgjøres ved vanlig sivilt søksmål, eller i sak i forbindelse med kjøpers forsøk på tvangsinndriving av tilbakebetalingskravet.
§ 2-9. Pantetrygd
Dersom kjøparen har betalt heile eller delar av kjøpesummen, men ikkje fått heimel til eigedomen eller overteke bruken av han, har kjøparen panterett i eigedomen til trygd for kravet om tilbakeføring av ytt vederlag. Med omsyn til rettsvern og tinglysing gjeld pantelova § 6-1 fjerde ledd.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
