Definisjon av partsbegrepene
I bustadoppføringslova § 2 avklares partsdefinisjonene i loven. Med andre ord hvem som må ha inngått en avtale for at loven skal kunne anvendes. Som nevnt i bustadoppføringslova § 1, gjelder loven avtaler mellom «entreprenør» og «forbruker».
“Forbruker” i bustadoppføringslova
Paragrafens første setning forteller oss at en forbruker regnes en som en fysisk person, som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Det første vilkåret for å regnes som forbruker, er at det må være snakk om en «fysisk person». Dette er bare et juridisk uttrykk som betyr det samme som menneske.
Det andre vilkåret for å være en forburker i bustadoppføringslovas kontekst, er at personen: «ikke hovedsakelig handler som et ledd i en næringsvirksomhet». Dette vilkåret er å anse noe mer åpent. De norske domstolene har gjennom årene løst mange «tvilssituasjoner» knyttet til dette. Eksempelvis ble en person som skulle videreselge to boliger regner som forbruker i 2006 (jf. LB. 2006. 176864). Også tilfeller der boliger kjøpes for å leies ut store deler av tiden, har blitt tatt under forbrukerkjøpsbegrepet. Dette stemmer fint overens med en naturlig forståelse av ordlyden «ikke hovedsakelig handler som et ledd i næringsvirksomhet.»
Et eksempel som kan tenkes å falle utenfor forbrukerkjøpsbegrepet, er en privatperson som aktivt kjøper eiendom utelukkende for å skaffe leieinntekter. Alt i alt vil vurderingen være konkret for den enkelte sak, og foretas helhetlig etter en belysning av alle relevante momenter.
Vilkårene for entreprenørparten
Når det gjelder entreprenørparten, stilles det krav til at avtalen er gjort som ledd i næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet kan defineres som etablering, utvikling og drift av en virksomhet , som har som mål å bringe frem et økonomisk resultat.
Avtalen må da først og fremt ha blitt som et ledd i en virksomhet, eksempelvis et firma, med det formål å tjene penger. Dette er også relativt ukomplisert, og det avgrenses her mot parter som ikke er “profesjonelle”. En avtale mellom to private parter, der det ikke snakk om noe næringsvirksomhet, blir det avhendingslovens regler som kommer til anvendelse.
Lovparagrafen
«Som forbruker vert rekna ein fysisk person som ikkje hovudsakleg handlar som ledd i næringsverksemd.
Lova gjeld berre dersom entreprenøren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd mot godtgjersle står for yting som er ledd i oppføring av ny eigarbustad»
