Bustadoppføringslova § 5 regulerer risikoen for sending av melding. Tilsvarende bestemmelser finnes i kjøpsloven § 82, håndverkertjenesteloven § 4, avhendingsloven § 2-8 og forbrukerkjøpsloven § 4.
Hovedregelen er at mottakeren har risikoen for at meldingen blir borte eller skadet underveis, forutsatt at meldingen er forsvarlig sendt.
Det er ikke noe krav om at meldingen må være skriftlig. Det er imidlertid et vilkår at meldingen må være sendt på en forsvarlig måte. Hvorvidt det er tilstrekkelig med muntlig melding, for eksempel over telefon, vil bero på de konkrete forholdene i saken. Partene vil som oftest være best tjent med å sende meldinger skriftlig.
Det kan fremgå av bestemmelsen at meldingen må være mottatt, se for eksempel § 48 tredje ledd og § 56 første ledd.
§ 5. Vågnaden for sending av melding
Dersom ein part gjev melding i samsvar med lova og sender ho på forsvarleg måte, og ikkje anna framgår, kan sendaren gjere gjeldande at meldinga er gjeven i tide sjølv om ho vert forseinka eller på annan måte ikkje kjem fram slik ho skulle.
