Eiendomsrettslige begreper

Eiendomsrett er den rett en person har til å eie, kontrollere og styre eiendom. Selve retten omfatter både rettslige disposisjoner og faktiske disposisjoner. Rettslige

Fast eiendom betegner grunn, samt eventuell bebyggelse som finnes på denne grunnen. Både bygninger og andre innrettelser som kan sies å ha en naturlig

En festeavtale er en avtale mellom to parter om leie/bruk av grunn i en viss tidsperiode. Avtalen innebærer en rett for festeren til å

Festeavgift er en betegnelse på grunnleien som betales av fester når vedkommende leier en eiendom. Festeavgiften betales til bortfester, som er den som leier

Bortfester (grunneier) er den personen som i et leieforhold av en landeiendom leier ut selve eiendommen. I denne forbindelse krever han inn grunnleien (festeavgift).

En festetomt er betegnelsen på den eiendom som festeren leier av grunneier (bortfesteren). I et slikt leieforhold vil grunneier normalt kreve inn en årlig

Fester er den personen som leier en landeiendom (en såkalt festetomt) og som dermed betaler grunnleien i leieforholdet (festeavgift). Den andre parten i leieforholdet

Bygsel er en annen betegnelse for feste. Begrepene viser til det å leie en jordeiendom fra eieren. Den som leier ut eiendommen betegnes bygseleier/bortfester,

En byggherre er bestilleren og betaleren i et bygge- eller anleggsarbeid. Byggherren benevnes ofte også for tiltakshaver i byggeprosjektet. Vedkommende vil typisk være den

Byggesaksforskriften er en forskrift, altså en rettslig bindende regulering, til plan- og bygningsloven. Forskriften ble vedtatt av kommunal- og regionaldepartementet i 2010 og forkortes