Håndverkertjenesteloven § 22 med lovkommentar –forbrukerens reklamasjonsplikt
Håndverkertjenesteloven § 22 regulerer forbrukerens reklamasjonsplikt relatert til mangler. I første ledd fastsettes hovedregelen om rimelig tid. Videre i lovteksten følger det absolutte frister, og unntak fra reklamasjonsfristen.
§ 22. Reklamasjon.
(1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.
(2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
(3) Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for seint etter (1) eller (2) dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
Hovedregelen om forbrukerens reklamasjonsplikt
Bestemmelsens første ledd inneholder lovens hovedregel om forbrukerens reklamasjonsplikt. Hvis reklamasjonsplikten ikke overholdes, risikerer forbrukeren å miste sitt krav mot tjenesteyteren som følge av mangelen.
Forbrukeren plikter å underrette tjenesteyteren om at han ønsker å påberope seg mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. At forbrukeren må “påberope seg” mangelen innebærer at han må gjøre det klart for tjenesteyteren at han ikke er fornøyd med vedkommendes arbeid og prestasjon, og informere hvilket forhold eller hvilken del av oppdraget det gjelder.
Reklamasjonen må fremmes innen rimelig tid. Hva som skal anses som “rimelig tid”, beror på en konkret vurdering i den enkelte sak. Ettersom det dreier seg om forbrukerforhold, vil det vanligvis innrømmes en noe lengre reklamasjonsfrist. Forbrukeren skal ha tilstrekkelig tid til å undersøke mangelen, og eventuelt ta kontakt med en fagkyndig for en vurdering. Personlige forhold, som reisefravær og sykdom, vil også kunne få betydning ved vurderingen.
Hvor lenge forbrukeren kan vente med å fremme sine nærmere krav etter at reklamasjonen er fremsatt, må avgjøres etter alminnelige passivitetsregler eller etter foreldelsesreglene.
Den absolutte fristen for fremsettelse av reklamasjon
Den absolutte reklamasjonsfristen fremgår av bestemmelsens andre ledd. Reklamasjon ved arbeid på ting kan senest fremsettes innen to år fra avslutningen av oppdraget. Når oppdraget skal anses som avsluttet, følger av håndverkertjenesteloven § 20.
Hvis resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, utvides den absolutte reklamasjonsfristen til fem år. Dette gjelder tilsvarende ved arbeid på fast eiendom, som for eksempel byggearbeider, elektrikerarbeid, rørleggerarbeid mv. Det avgjørende ved vurderingen av hvor lenge en tjeneste skal vare, vil være hvilken levetid tilsvarende tjenester har. En reparasjon som har forventet levetid på 2 år kan følgelig ikke ha en absolutt reklamasjonsfrist på fem år.
Reklamasjonsristene etter andre ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
Unntak fra den absolutte reklamasjonsfristen
Bestemmelsens tredje ledd inneholder et unntak fra den absolutte reklamasjonsfristen, til fordel for forbrukeren. Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for sent etter første eller andre ledd, hvis han selv har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Handlinger “i strid med redelighet og god tro” retter seg mot handlinger som strider med det som kan forventes av en alminnelig lojal avtalepart. Dette omfatter uredelig opptreden både i forbindelse med avtaleinngåelsen, og under utføringen av arbeidet. Tjenesteyteren må ha handlet på et vis som klart avviker fra det som er forventet forsvarlig handlemåte. For eksempel har han bevisst ikke utført arbeidet like ordentlig som avtalt.
Grov uaktsomhet retter seg mot mer klanderverdig opptreden enn alminnelig uaktsomhet. Ved grov uaktsomhet må det som regel foreligge et betydelig avvik mellom den aktuelle opptredenen og en opptreden som objektivt sett kan betegnes som forsvarlig. Tjenesteyteren har for eksempel gitt forbrukeren åpenbart feilaktige opplysninger om tjenesten. Hvis tjenesteyterens faglige kompetanse klart ikke holder mål, vil det trolig være snakk om et tilfelle av grov uaktsomhet.
Reklamasjonsretten kan tapes grunnet foreldelse
Bestemmelsens fjerde ledd slår fast at retten til å gjøre mangelen gjeldende kan tapes etter foreldelseslovens regler. Mangelskravet kan gå tapt selv om den absolutte reklamasjonsfristen ikke enda er utløpt.
