Innmark brukes som begrep i friluftsloven for å regulere ferdselsretten for allmennheten i forhold til grunneier. I bebygde områder betegner innmark gårdsplass, hustomt og industriareal. Det kan også betegne dyrket jord, som åker, hage, eng og kulturbeite. Motstykket er utmark. Poenget med et skille mellom inn- og utmark er at det gjelder en begrenset ferdselsrett i innmark. Dette følger av friluftsloven § 3 første ledd.