Abandonering innebærer at man gir fra seg, forlater eller gir opp en rettighet man har i en eiendel. Abandonering er mest praktisk i konkurssituasjoner. Konkursloven § 117 b (1) gir hjemmel for at bestyreren av konkursboet kan beslutte å oppheve konkursbeslaget i en “eiendel” som er uten økonomisk interesse for boet.
Abandonering, som i praksis innebærer at så vel fast eiendom, som løsøre, får den virkning at den rett abandonerende part har, bortfaller. Abandonering er nært tilknyttet konkurs. For det tilfelle at bobestyreren i et konkursbo abandonerer en eiendel, skal eiendelen fra dette tidspunktet stilles til skyldneres rådighet. Dette betyr at skyldneren, personen hvis bo er slått konkurs, overtar risikoen for eiendelen.
Det er de eiendelene som ikke har økonomisk interesse for boet som abandoneres. Typiske eksempler på dette er når det hefter pant på en eiendom. I disse tilfellene vil den reelle økonomiske verdien av eiendommen være svært begrenset eller ikke-eksisterende. Dette eksempelet på abandonering har en glidende overgang til det som ofte kalles “uegentlig abandonering”. Dersom eiendommen er heftet med pant, vil den pantsatte eiendommen typisk bare overføres direkte til panthaver, jf. konkursloven § 117 c.
