Vi opplever ofte at våre klienter har spørsmål om nabotvister og naboloven. Vi vil i det følgende opplyse deg om hvilke rettigheter og plikter du som nabo har etter naboloven. Du er velkommen til å ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale dersom du har naborettslige spørsmål. Vi hjelper deg gjerne. Dersom det skulle bli aktuelt med advokathjelp, vil store deler av advokatutgiftene dekkes av ulike forsikringsordninger. Mot en egenandel, vil forsikringsselskapet ofte dekke 80 prosent av kostnadene for juridisk bistand ved en nabotvist.
Utgangspunktet er at man har full råderett over sin egen eiendom, både faktisk og rettslig. Det innebærer at man kan bruke eiendommen fysisk som man vil, samt disponere rettslig over den som man måtte ønske. Naboforholdet medfører riktignok begrensninger i denne rett. Av hensyn til naboen(e) kan man måtte avstå fra iverksettelse av ulike tiltak av hensyn til naboene.
Naboloven regulerer denne balansegangen. Her finner man regler om hvilken bruk av eiendommen som er tillatt, samt i hvor stor grad man må ta hensyn til naboene.
Typiske nabotvister
I naboforhold oppstår det erfaringsmessig typisk tvister om:
- Støy
- Luktplager
- Trær
- Solforhold
- Innsyn
- Gjerder, herunder eiendomsgrenser
Disse typetilfeller vil avgjøres etter naboloven § 2 eller § 3, alt etter hva tvisten dreier seg om.
Naboloven § 2
Naboloven § 2 fastsetter tålegrensen i naboforhold, det vil si grensen for hva man som nabo må finne seg i og ikke. Generelt kan man si at tålegrensen overskrides i de tilfeller hvor et tiltak påfører eiendommen skade eller ulempe, herunder fare, som er urimelig eller unødvendig. Dette følger av bestemmelsens første ledd om at ingen må “ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg”. Bestemmelsen angir alternative vilkår. Det betyr at det er nok at man som nabo enten har blitt utsatt for skade eller ulempe, og at denne enten er urimelig eller unødvendig. Man må riktignok over en viss terskel. Utgangspunktet er jo at den andre naboen har fri råderett over eiendommen sin.
I den konkrete vurderingen skal det blant annet tas i betraktning hva som var påregnelige tiltak for deg som nabo. Dersom en type aktivitet måtte være forutsigbart for deg, skal det mer til for at tålegrensen er overskredet. Et illustrerende eksempel er i de tilfeller hvor man erverver en eiendom i nærheten av en flyplass. Her vil en god del støy og trafikk være forutsigbart og påregnelig. Dette gjør at det skal mye til for at tålegrensen overskrides på dette grunnlag.
Av de ovenfor nevnte typetilfeller vil støy, lukt, manglende solforhold og innsyn være tilfeller som må vurderes etter naboloven § 2.
Naboloven § 3
Naboloven § 3 inneholder særskilte reguleringer for trær. I bestemmelsens første ledd er det bestemt at man ikke ha tre som er til skade eller særlig ulempe, stående “nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda”. Det må altså foretas en interesseavveining i den konkrete sak. Hensynet til deg som opplever at treet er til skade eller ulempe, eksempelvis fordi det hindrer solforhold, må avveies mot naboens interesser i å ha treet stående. Tyder interesseavveiningen på at det ikke er av avgjørende betydning for naboen å ha treet stående, vil man ha en god sak.
Krav som kan fremmes overfor den ansvarlige naboen
Dersom naboen har iverksatt tiltak som urimelig eller unødvendig har medført skade eller ulempe på eiendommen din, kan man kreve at tiltaket rettes eller stanses etter naboloven § 10 første ledd. Dersom rettingskravet ikke fører frem, kan man ha krav på vederlag for at naboen får fortsette sin virksomhet. Dette følger av lovens § 10 annet ledd.
Når rettingskravet fører frem, kan man i tillegg ha krav på erstatning i disse tilfellene. Dette forutsetter at man som følge av naboens virksomhet, er blitt påført et økonomisk tap. Det samme gjelder dersom naboen ulovlig har felt treet ditt. I begge tilfeller vil det foreligge brudd på henholdsvis § 2 og § 3, som gjør deg erstatningsberettiget etter § 9 første ledd. Naboen har et objektivt erstatningsansvar etter denne bestemmelsen. Det innebærer at han er erstatningsansvarlig uavhengig av om han har opptrådt uaktsomt, eller om det var et hendelig uhell. Dette gjelder også dersom det ikke er naboen selv, men personer naboen må anses å svare for, som påfører deg det økonomiske tapet. Personer naboen anses å svare for vil typisk være personer som utfører arbeid for naboen.
Kontakt oss
Vi har flere advokater med erfaring på området. Ta gjerne kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale dersom du har naborettslige spørsmål. Vi hjelper gjerne. Juridisk bistand hos oss innebærer at vi vil sikre at dine rettigheter er i behold, samt unngå et eventuelt erstatningsansvar. Husk at du gjennom ulike forsikringsordninger får dekket store deler av utgiftene til juridisk bistand. Er du ikke sikker på om din forsikringsordning dekker advokathjelp i forbindelse med tvist, hjelper vi deg gjerne med dette også. Du kan kontakte oss ved å ringe oss eller sende oss en e-post.