Alders tids bruk er et alternativt ekstinksjonsgrunnlag, eller fortrengselsgrunnlag, for eiendomsrett, bruksrett eller rettigheter i allmenning. Et slikt erverv hviler på tre elementer: Det må foreligge en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid (typisk 60–100 år; over flere generasjoner), og ha skjedd i god tro. Tidsaspektet avhenger av bruken. Desto mer intensiv bruk, desto kortere tid kreves. Ved kortere tid enn 50 år, gjelder hevdslovens regler. Glidende overgang mellom langhevd, jf. §8 og alders tids bruk.
I Rt. 2001 s. 1229 vurderte Høyesterett om det forelå alders tids bruk som ga grunnlag for erverv av eiendomsrett. Høyesterett fremholdt da at siden “det påberopes bruk i mer enn 100 år, finner jeg det naturlig først å vurdere om den påståtte bruken har gitt grunnlag for rettserverv ved alders tids bruk. Alders tids bruk forutsetter at det har foregått en viss bruk, som har funnet sted i lang tid, og har skjedd i god tro”.
https://www.youtube.com/watch?v=ac2-R2ZnPtY&ab_channel=Eiendomsrett