Avhendingsloven § 2-8 regulerer hvilken part som har risikoen for at en melding blir forsinket eller ikke når frem slik den skulle.
Bestemmelsen er deklaratorisk, hvilket innebærer at den kan fravikes i forbrukerkjøp. Den kan imidlertid ikke fravikes til ugunst for kjøper ved salg av en ny bolig- eller fritidseiendom fra en næringsdrivende selger, jf. § 1-2 andre ledd første punktum.
Bestemmelsen samsvarer med kjøpsloven § 82. Andre relevante bestemmelser kan være håndverkertjenesteloven § 4, bustadoppføringsloven § 5 og forbrukerkjøpsloven § 4. Lignende bestemmelser finnes i avtaleloven § 40, jf. § 32. Se videre domstolsloven § 146 og foreldelsesloven § 29 tredje ledd.
Bestemmelsen legger til grunn det såkalte avsendingsprinsippet. Hensynet bak prinsippet er at det vil være urimelig å legge risikoen for feil på den part som på forsvarlig vis har sendt en melding vedkommende er pålagt, for å avverge et tap eller for å oppfylle en plikt. Dette kan eksempelvis gjelde for reklamasjoner, jf. avhendingsloven § 4-19.
For de tilfellene der ikke annet fremgår av loven, gjelder på den annen side det generelle avtalerettslige utgangspunktet ved kontraktslutning med mer, et såkalt mottakerprinsipp. Det innebærer at et dispositivt utsagn ikke binder mottageren før det er kommet frem. Det er avsenderen som har risikoen for at en slik dispositiv melding kommer frem til den andre part i tide og i den from den er avstendt. Dette følger av avtaleloven §§ 2, 3 og 7 om tilbud og aksept.
Ordlyden i § 2-8 gjelder “melding[er]”. Det er alminnelig antatt at uttrykket må forstås i vid betydning og omfatter lignende forespørsler og underretninger etter loven, til tross for at ordet “melding” ikke benyttes i den enkelte paragraf.
§ 2-8. Vågnaden for sending av melding
Dersom ein part gir melding i samsvar med lova og sender ho på forsvarleg måte, og ikkje anna framgår, kan sendaren gjere gjeldande at meldinga er gitt i tide sjølv om ho vert forseinka eller på annan måte ikkje kjem fram slik ho skulle.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
