Bestemmelsens anvendelsesområde er kjøpers rett til, ved selgers forsinkelse, å holde tilbake så mye av kjøpesummen som trengs for å sikre dekning for krav vedkommende måtte ha som følge av forsinkelsen.
Bestemmelsen er preseptorisk, hvilket innebærer at den ikke kan fravikes til ugunst for kjøper ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2 andre ledd. Kjøpsloven § 42 svarer til bestemmelsen her.
Bestemmelsen er videre nært knyttet til avhendingsloven § 4-15 om kjøpers tilbakeholdsrett når det foreligger mangler ved eiendommen. Tilbakeholdsretten har sammenheng med prinsippet om ytelse mot ytelse. Se kommentarene til § 2-3 første punktum for nærmere forklaring om hensynet bak prinsippet. Det vil være irrelevant for tilbakeholdsretten hvorvidt forsinkelsen er av rettslig (det vil si forsinket overskjøting) eller faktisk (det vil si forsinket bruksovertakelse) art, jf. kommentarene til § 4-1 første ledd.
§ 4-6 hjemler tilbakeholdelse som knytter seg til både hele summen og deler av den. Hel tilbakeholdelse vil være aktuelt der selgers kontraktsbrudd gir kjøper adgang til kjøper adgang til heving. Der misligholdet medfører et erstatningskrav, vil det være aktuelt med delvis tilbakeholdelse.
Det er kjøper som selv bærer risikoen for sin egen rettsoppfatning om, eventuelt i hvilken utstrekning, tilbakeholdsretten kan gjøres gjeldende. Dersom kjøper tar feil, vil vedkommende være i mislighold. Imidlertid må det innrømmes et visst slingringsmonn før det konstateres mislighold på kjøpers hånd. I praksis utøver kjøper tilbakeholdsretten de facto ved å holde tilbake deler av eller hele kjøpesummen. Dersom vedkommende har betalt kjøpesummen, vil tilbakeholdsretten rent faktisk være tapt.
§ 4-6. Tilbakehaldsrett
Har kjøparen krav som følgje av forseinkinga, kan kjøparen halde tilbake så mykje av kjøpesummen som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
