Avhendingsloven § 5-2 regulerer selgerens rett til å fastholde avtalen og kreve betaling.
Bestemmelsen i § 5-2 er deklaratorisk i forbrukerkjøp, men kan ikke fravikes til ugunst for kjøperen ved salg av ny bolig- eller fritidseiendom fra en næringsdrivende selger, jf. § 1-2 andre ledd første punktum.
Første ledd første punktum regulerer selgerens rett til å kreve at kjøperen betaler kjøpesummen. Dette innebærer at selgeren fastholder avtalen og krever oppfyllelse. Bestemmelsen er et utslag av det alminnelige prinsippet om at avtaler skal holdes og gjennomføres slik de er inngått.
Første ledd andre punktum er et unntak fra første punktum. Det går ut på at selgeren ikke kan kreve betaling dersom betalingen hindres av stans i betalingsformidlingen eller andre forhold som er utenfor kjøperens kontroll, og som han ikke kan overvinne. Bestemmelsen innfører dermed et kontrollansvar for kjøperens ytelse, sml. § 4-2 første ledd andre punktum om tilsvarende kontrollansvar for selger.
Vilkårene for unntaket i andre punktum skiller seg imidlertid fra vilkårene i § 4-2. Unntaket for betalingsansvaret gjelder kun hindringer for selve gjennomføringen av betalingen, for eksempel bankstreik, feil med elektronisk betalingsformidling o.l. At man mangler penger eller har vanskeligheter med å skaffe finansiering, vil ikke frita for ansvar. Vilkåret er at hindringen er av slik art at kjøperen ikke kan overvinne den. Ansvarsfritaket vil kun vare så lenge hindringene er til stede.
Tredje punktum inneholder en passivitetsregel. Den bestemmer at selgeren vil tape sin rett til å fastholde salget dersom han venter urimelig lenge med å fremsette kravet om oppfyllelse, med mindre han har gitt kjøperen skjøte eller latt ham overta bruken av eiendommen. Bestemmelsen tilsvarer § 4-2 andre ledd, og vil kun komme til anvendelse dersom kjøpesummen helt eller delvis skal betales på forskudd. Bestemmelsen vil ikke komme til anvendelse dersom selgeren har overlatt bruken av eiendommen til kjøperen, eller latt han få skjøte. I slike tilfeller vil selgeren bare tape sin rett til å kreve oppfyllelse etter alminnelige foreldelsesregler. Årsaken til dette er at slike handlinger gir et klart signal til kjøper om at selgeren forventer at kjøper også skal oppfylle sine forpliktelser.
Andre ledd regulerer selgerens rett til å kreve oppfyllelse av andre plikter venn betaling av kjøpesummen. Selgerens rett til å kreve betaling reguleres av første ledd. § 4-2 om kjøperens rett til oppfyllelse skal gjelde tilsvarende, men det må tas hensyn til at utgangspunktet vil være noe annerledes ved mislighold fra kjøperens side. Kjøperens sentrale plikt vil som regel være å betale en pengesum, mens selgerens sentrale plikt vil være å gi skjøte, samt overlate bruken av eiendommen.
§ 5-2. Rett til oppfylling.
(1) Seljaren kan halde fast ved avtala og krevje at kjøparen betaler kjøpesummen. Dette gjeld likevel ikkje så lenge betaling vert hindra av stans i betalingsformidlinga eller andre omstende utanfor kjøparens kontroll og som kjøparen ikkje kan overvinne. Har seljaren ikkje gitt skøyte eller overlate bruken av eigedomen til kjøparen, taper seljaren retten til å krevje oppfylling om seljaren ventar urimeleg lenge med å setje fram kravet.
(2) Om seljarens rett til å krevje at kjøparen oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, gjeld § 4-2 tilsvarande.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
