Avhendingsloven § 5-7 regulerer selgerens frist for å heve og/eller kreve erstatning ved mislighold fra kjøperens side. Bestemmelsen er fravikelig i forbrukerkjøp, men kan ikke fravikes til ugunst for kjøperen ved salg av ny bolig- eller fritidseiendom fra en næringsdrivende selger, jf. § 1-2 andre ledd første punktum.
(1) – tidsmessig begrensning for hevingsadgangen
Første ledd inneholder en tidsmessig begrensning for selgerens hevingsadgang. Bestemmelsen vil kun komme til anvendelse dersom kjøpesummen er betalt. Når kjøpesummen er betalt vil ikke selger kunne vente lenge med å fremme et hevingskrav, fordi han da har tatt imot kjøperens hovedforpliktelse.
Bokstav a gjelder generelt ved forsinkelse. Selgeren vil her tape retten til å heve på grunn av betalingsmislighold dersom han ikke gir beskjed om at han hever før han får vite at kjøperen har betalt. Hele kjøpesummen må være betalt for at selgeren skal være avskåret fra å heve.
Det er en forutsetning at selger gir melding om heving før han får kunnskap om kjøperens oppfyllelse. Hvis kjøperen i utgangspunktet har betalt rettidig, og oppfylt i henhold til avtalen, vil det ikke foreligge forsinkelse. Det kan ikke gå ut over kjøperen at det tar tid før selgeren får vite om oppfyllelsen, når han har oppfylt alle sine forpliktelser etter avtalen. Hvis kjøperen ikke har betalt til rett tid, vil det foreligge forsinkelse. Det avgjørende må være om selgeren har gitt kjøperen melding om heving før han selv får vite om oppfyllelsen. Selgeren må være i god tro når han fremsetter kravet om heving.
Bokstab b fastsetter fristen for å heve avtalen ved andre mislighold enn forsinkelse, for eksempel mangelfull medvirkning fra kjøperens side. Fristen er “rimelig tid” eller utløpet av en tilleggsfrist som selgeren har satt etter § 5-3 tredje ledd.
(2) – melding innen rimelig tid
Andre ledd slår fast at et erstatningskrav fra selgeren som følge av manglende betålingsoppfyllelse eller mislighold av andre plikter fra kjøperens side, må fremmes innen rimelig tid. Fristen gjelder erstatning for både direkte og indirekte tap, jf. §§ 5-4 og 7-1.
Utgangspunktet for fristen er når betalingsfristen er ute, det vil si forfallstiden, uten at betaling eller oppfyllelse av andre ytelser har skjedd. Hva som er “rimelig tid” må vurderes konkret. Begrepet er det samme som er brukt i § 4-19 første ledd, se kommentarene der.
§ 5-7. Frist for å heve og krevje skadebot.
(1) Når kjøpesummen er betalt, kan seljaren ikkje heve avtala med mindre seljaren gir kjøparen melding om det
(a) ved forseinking; før seljaren fekk vite om oppfyllinga frå kjøparens side, eller
(b) ved anna avtalebrot; innan rimeleg tid etter at seljaren vart eller burde vorte kjent med avtalebrotet, eller etter at ein rimeleg tilleggsfrist etter § 5-3 tredje ledd er gått ut.
(2) Seljaren må gi kjøparen melding innan rimeleg tid for å kunne gjere eit krav om skadebot gjeldande.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
