Avhendingsloven § 6-1 regulerer partene sin rett til å holde tilbake ytelsen sin dersom den andre parten må ventes å ikke oppfylle en vesentlig del av sine forpliktelser. Bestemmelsen gjelder ved alle typer kontraktsbrudd, både fra selgerens og kjøperens side. Den er ufravikelig til ugunst for kjøper ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2 andre ledd.
Bestemmelsen i § 6-1 regulerer partenes rett til å holde tilbake sin ytelse dersom det, etter at avtale er inngått, oppstår tvil om at den andre parten har vilje og evne til å oppfylle, også kalt antesipert eller forventet mislighold.
(1) – stansingsretten
Første ledd gir en part rett til å stanse sin oppfyllelse eller holde sin ytelse tilbake, på nærmere vilkår. Kjøper vil for eksempel kunne avbryte sin medvirkning til oppfyllelsen av avtalen eller holde kjøpesummen tilbake, mens selger vil kunne holde tilbake skjøte eller unnlate å overlate bruken ave eiendommen til kjøperen.
Vilkåret for stansingsrett er at det etter avtaleinngåelsen fremgår at den andre parten ikke vil oppfylle en vesentlig del av sine plikter. Det må fremgå at viljen eller evnen til å oppfylle ikke er til stede – det vil ikke være tilstrekkelig med rene spekulasjoner eller tvil rundt dette. Det kreves klare holdepunkter for at den andre parten ikke kan eller vil oppfylle. For eksempel vil åpning av konkurs- eller gjeldsforhandling hos motparten være et klart holdepunkt for at han ikke vil ha oppfyllelsesevne. Tilsvarende gjelder tvangssalg av eiendommen. Betalingsinnstilling vil også normalt være en klar indikasjon på en svikt i betalings- eller oppfyllelsesevnen.
Videre kan partenes handlemåte gi grunn til å frykte mislighold. Dette kan være tilfelle der parten ikke tar nødvendige skritt for å oppfylle i tide, for eksempel dersom selgeren ikke sørger for en nødvendig delingsforretning. Det kan også hende at en part med rene ord sier at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter.
Stansingsretten gjelder så lenge de forholdene som utløser retten er til stede. Dersom vilkåret for stansingsretten faller bort, må parten oppfylle sine plikter i henhold til avtalen, jf. tredje ledd.
Det er den aktive parten som har risikoen for at vilkårene for stansingsretten er oppfylt. Hvis han tar feil, vil motparten kunne gjøre gjeldende virkninger som følger av kontraktsbrudd.
(2) – varslingsplikten
Andre ledd pålegger den parten som benytter seg av stansingsretten å varsle motparten om dette. Varselet kan være skriftlig eller muntlig. Bestemmelsen bruker ikke begrepet “melding”, men det er likevel naturlig at reglene i avhendingsloven § 2-8 om risikoen for forsendelsen får anvendelse på varselet.
Dersom slikt varsel ikke blir gitt, kan den andre parten kreve erstatning for tap som kunne vært unngått dersom varsel hadde blitt gitt. Varsel som blir gitt for sent er likestilt med varsel som ikke er gitt. Stansingsretten vil imidlertid ikke falle bort til tross for at varsel ikke blir gitt, eller ikke blir gitt i tide.
(3) – sikkerhet
Det følger av tredje ledd at en part likevel kan kreve oppfyllelse dersom han kan stille fullgod sikkerhet for sin ytelse. Hva som vil utgjøre slik sikkerhet, vil bero på forholdene i det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel være praktisk med en bankgaranti eller kausjon. Se kommentarene til § 6-2 andre punktum.
§ 6-1. Stansing ved forventa avtalebrot.
(1) Ein part kan stanse oppfyllinga og halde ytinga si tilbake, dersom det etter at avtala er inngått, framgår av den andre partens handlemåte, eller av ein alvorleg svikt i betalingsevna eller evna til å oppfylle, at denne ikkje kjem til å oppfylle ein vesentleg del av skyldnadene sine.
(2) Ein part som stanser oppfyllinga, må straks varsle den andre. Blir varsel ikkje gitt, kan den andre parten krevje skadebot for tap som kunne ha vore unngått om varsel var gitt.
(3) Ein part som har stansa oppfyllinga, må halde fram å oppfylle dersom den andre parten gir fullgod trygd for si oppfylling.
Vanlige spørsmål
Hva betyr antesipert mislighold?
Antesipert mislighold, også kalt forventet mislighold, innebærer at det er rimelig grunn til å forvente at motparten i et avtaleforhold ikke vil ha evne eller vilje til å oppfylle i henhold til avtalen.
Hva innebærer stansingsrett?
Stansingsrett innebærer at partene, på nærmere vilkår, kan stanse sin oppfyllelse av avtalen eller holde sin ytelse tilbake frem til motparten stiller sikkerhet for at vedkommende vil oppfylle i henhold til avtalen.
Hva er vilkåret for å utøve stansingsrett?
For å utøve stansingsrett må det foreligge klare holdepunkter for at den andre parten ikke vil oppfylle en vesentlig del av sine plikter etter avtaleinngåelsen.
Hvilke forhold hos motparten kan gi grunnlag for stansingsrett?
Klare holdepunkter som kan gi grunnlag for stansingsrett er åpning av konkurs- eller gjeldsforhandling hos motparten, tvangssalg av hans eiendom eller betalingsinnstilling.
Kan man utøve stansingsrett uten å gi motparten beskjed?
Nei, parten som benytter seg av stansingsretten plikter å varsle motparten om dette. Hvis slikt varsel ikke blir gitt, kan den andre parten kreve erstatning for tap som kunne vært unngått dersom varsel hadde blitt gitt.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
