Avhendingsloven § 6-2 regulerer partenes rett til å heve avtalen ved forventet avtalebrudd. Bestemmelsen gjelder ved alle typer kontraktsbrudd, både fra selgerens og kjøperens side. Bestemmelsen er ufravikelig til ugunst for kjøper ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2.
Første punktum gir en part rett til å heve avtalen dersom det allerede før oppfyllelsestiden er klart at motparten vil misligholde avtalen. Det må foretas to vurderinger før heving ved forventet mislighold kan skje. For det første må det foretas en helhetsvurdering. Det innebærer at det forventede misligholdet må være vesentlig, samt at vilkårene i §§ 4-3, 4-13 og 5-3 må være oppfylt. Det følger av § 5-3 fjerde ledd at selger ikke kan heve etter at skjøtet er tinglyst, eller hvis kjøperen har fått skjøtet eller har overtatt bruken av eiendommen.
For det andre må man vurdere sikkerheten av at det vil inntre et kontraktsbrudd som vil gi parten hevingsrett. Det må være “klart” at vilkårene for heving er oppfylt. Her kreves det større sannsynlighet enn ved § 6-1 om stansing ved forventet mislighold. Det er parten som hever som har risikoen for at vilkårene er til stede, og han kan bli erstatningsansvarlig hvis vilkårene ikke foreligger.
Andre punktum gir den parten som får et hevingskrav mot seg muligheten til å hindre heving ved å stille fullgod sikkerhet for oppfyllelse. Hva som skal anses for å være fullgod sikkerhet, må vurderes konkret. Det må for eksempel være tilstrekkelig med bankgaranti som dekker hele kjøpesummen som sikkerhet for betalingsplikten.
§ 6-2. Heving ved forventa avtalebrot.
Er det før tida for oppfylling klårt at avtala vil bli broten på ein måte som ville gi ein part rett til å heve, kan denne heve avtala alt før tida for oppfylling. Heving kan avverjast dersom den andre parten straks gir fullgod trygd for at avtala vil bli oppfylt.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
