Avhendingsloven § 7-2 inneholder regler om skadelidtes tapsbegrensningsplikt og lemping. Bestemmelsen er ufravikelig til ugunst for kjøperen ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2 andre ledd.
Utgangspunktet etter § 7-1 er at den parten som har krav på erstatning skal få dekket sitt fulle tap. § 7-2 inneholder to unntak fra dette utgangspunktet.
(1) – tapsbegrensningsplikten
Første ledd regulerer den skadelidte partens plikt til å begrense tapet som følge av misligholdet. Konsekvensen av at han ikke overholder tapsbegrensningsplikten vil være at han selv må bære tapet som kune ha vært unngått dersom plikten ble overholdt.
Utgangspunktet er at parten får en tapsbegrensningsplikt når det foreligger et aktuelt eller forventet mislighold, som han kjenner eller burde kjenne til. Tapsbegrensningsplikten innebærer en aktivitetsplikt i den forstand at den pålegger parten å foreta de rimelige tiltakene som kan begrense tapet hans. Rimelige tiltak vil være tiltak som er mulige å gjennomføre uten store kostnader eller omfattende innsats. Det beror på en vurdering av hva som kan forventes av den skadelidte parten på tidspunktet for kontraktbruddet. Det har for eksempel betydning om han er forbruker eller profesjonell. Det må kreves mer av en profesjonell næringsdrivende som har overtatt en næringseiendom, enn av en forbruker som har kjøpt en bolig. Så lenge tiltaket er rimelig, vil skadelidte kunne kreve kostnadene ved tiltaket erstattet av motparten som er ansvarlig for kontraktbruddet.
(2) – lemping
Andre ledd slår fast at erstatningen kan lempes, det vil si settes ned, dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten ut fra tapets størrelse sammenliknet med tap som vanligvis oppstår i liknende tilfeller, og ut fra forholdene ellers.
§ 7-2. Avgrensing av tapet. Lemping.
(1) Forsømer parten å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må parten sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.
(2) Skadebota kan setjast ned dersom ho vil verke urimeleg for den ansvarlege parten ut frå omfanget av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og ut frå tilhøva elles.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
