I bustadoppføringslova § 18 reguleres lovens regler for utbetaling, utmåling og videre regler for dagmulkt ved forsinkelse fra entreprenørens side. Dagmulkt er en av rettighetene som kan kreves, jf. bustadoppføringslova § 17.
18. Dagmulkt
Dersom overtaking ikkje kan skje til den tida forbrukaren har rett til å krevje etter §§ 10 og 11, kan forbrukaren krevje dagmulkt for kvar dag forseinkinga varer.
Dersom ikkje høgare mulkt er avtalt, skal dagmulkta vere 1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha. Omfattar avtalen eigedomsrett til grunnen, skal lågaste sats likevel vere 0,75 promille. Dagmulkta skal ikkje i noko tilfelle vere mindre enn ein halv prosent av grunnsummen i folketrygda på det tidspunktet forseinkinga oppstod. Dagmulkt kan ikkje krevjast for meir enn 100 dagar.
Forbrukaren kan krevje dagmulkt utan omsyn til økonomisk tap.
Når det kan kreves dagmulkt
Som det fremgår av bustadoppføringslova § 18 første ledd, kan det kreves dagmulkt dersom overtaking ikke kan skje til avtalt tid. Det er utelukkende forsinkelser relatert til overtakelsen som kan utløse dagmulkt. Det avgrenses altså mot andre forsinkelser som for eksempel ulike delfrister.
Det stilles ikke noen videre vilkår for å kunne kreve dagmulkt i § 18. Men i Bustadoppføringlova § 11 c, oppstilles det et vern for entreprenøren. Dersom forsinkelsen skylles forhold utenfor hans kontroll, har entreprenøren krav på en forlengelsesfrist.
Om dagmulktens størrelse
Det fremgår av paragrafen at dersom det ikke foreligger noe avtale, blir dagmulkten satt til en promille (altså en tusendedel/ 0.1%) av den totale summen entreprenøren skal ha. Videre settes det noen rammer for hva som kan avtales. Dersom kontrakten omfatter eierett til eiendommen, skal mulkten minst være på 0.75 promille.
Et videre minstekrav er at dagmulkten ikke kan være mindre enn en halv prosent av grunnbeløpet i folketrygda (99 858 kr per mai 2019). Folketrygdens grunnbeløp endres aldri radikalt, men det justeres litt hvert år for å ta høyde for generelle prisøkninger i samfunnet. Det er det beløpet som var gjeldene da forsinkelsen inntraff som her gjelder. Dette blir gjerne relevant når entreprenørens totale vederlag ikke er så veldig høyt. Mer presist i de tilfeller der en promille – eller det som følger av en eventuell avtale – er mindre enn en halv prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Om dagmulktens lengde
Loven sier klart at dagmulkt ikke kan kreves i mer enn 100 dager. For eksempel blir det i de tilfeller der ikke er avtalt en særskilt dagmulkt, etablert et tak på 10% av det totale vederlaget. Og videre et minstekrav på 50% av grunnbeløpet i folketrygden dersom forsinkelsen varer i 100 dager.
Uten hensyn til økonomisk tap
I paragrafens tredje ledd fastsettes det at det at dagmulkt kan kreves uten hensyn til økonomisk tap. Forbruker behøver altså ikke her å ha lidt et tap som står i samsvar med det som utbetales som dagmulkt. Dette skiller seg fra det erstatningsrettslige utgangspunktet.
