Bustadoppføringslova paragraf 22 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 22 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 22 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 22 regulerer erstatningsspørsmålene som knytter seg til heving, som følge av forsinkelser fra entreprenørens side. Hvis du lurer på reglene rundt selve hevingen og dens virkninger, reguleres det i bustadoppføringslova §§ 20 og 21.


Lovparagraf

Ved heving kan forbrukaren krevje dekt nødvendige meirkostnader som følgjer av at andre må fullføre arbeidet. I tillegg kan forbrukaren krevje bøtt anna økonomisk tap som forseinkinga fører til, så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande.

Forbrukaren kan ikkje krevje dagmulkt for tida etter hevinga, og pådregen dagmulkt går til frådrag i skadebot etter første ledd andre punktum

Hva er gjenstand for erstatning?

Først og fremst nevnes de økonomiske kostnader som følger av at noen andre fullfører arbeidet. Det er da snakk om det differansen mellom hva forbruker betaler til de som ender opp med å utføre arbeidet, og vederlaget som entreprenør opprinnelig skulle få. Det er typisk at det oppstår økning i byggekostnadene om entreprenøren byttes ut under et oppdrag. Det ville vært rettspolitisk urimelig om dette var tap forbrukeren ble nødt til å stå ansvarlig for. For anvendelse av disse hevingsreglene er det et vilkår at kontraktsbruddet ligger hos entreprenøren, og det er dermed mer naturlig at han bærer tapet.

Det stiller seg imidlertid åpenbart at denne rettigheten må ha en begrensning. Forbruker kan ikke gis adgang til å misbruke sin rett ved å bruke urimelige summer på få arbeidet fullført.  Vilkåret settes dermed til at kostnadene må være «nødvendige». Eksempelvis kan ikke forbruker her benytte seg av en entreprenør som tar betalt dobbelt hva den opprinnelige entreprenøren, og de øvrige tilbyderne krever.

Videre åpnes det for at forbrukeren kan kreve erstatning for annet økonomisk tap som forsinkelsen fører til. Dog begrenses dette til de tap entreprenøren med rimelighet kunne regne med kom til å følge av forsinkelsen. Dette er vanskelig å ramme inn generelt. Hva entreprenør med rimelighet kan regne med vil alltid bero på en konkret helhetsvurdering.

Den samme «rimelighetsregelen» gjelder også andre veien. Dersom forbrukeren skulle unnlate å begrense tapet gjennom de handlinger som etter en konkret og helhetlig vurdering regnes å være rimelige. I slike tilfeller vil dette trekkes fra det eventuelle erstatningsbeløpet.

Spørsmål om dagmulkt

Forbrukeren gis ikke adgang til å kreve dagmulkt i etterkant av hevningen. Avslutningsvis fastsettes det at dagmulkt som er pådratt, vil gå til fradrag i den erstatningen som er knytter seg til «andre økonomiske tap», i tråd med paragrafens første ledd andre setning.