Bustadoppføringslova § 26 gjelder manglende opplysninger.
Bustadoppføringslova § 26 regulerer de tilfeller der forbrukeren før avtalen er inngått ikke har fått opplysninger om arbeidet, materialene eller eiendommen som entreprenøren kjente eller måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. I slike tilfeller foreligger det som hovedregel en mangel. Med “måtte kjenne til” menes at det er uforklarlig at entreprenøren ikke kjente til de aktuelle forholdene eller sagt på en annen måte, at han ikke har noen rimelig grunn for å være uvitende, jf. Ot.prp.nr. 66 (1990-91) side 89 om det tilsvarende uttrykket i avhendingslova § 3-7. Videre tilsier “grunn til å rekne med å få” at det må være tale om opplysninger forbrukeren objektivt sett kunne vente å få. Ot.prp.nr. 21 (1996-97) side 63 trekker særskilt frem miljøforhold. Det er bare opplysninger som kunne vært gitt før eller i forbindelse med avtaleinngåelsen som er omfattet. Det er ingen formkrav for hvordan opplysningene er gitt. Eksempler på relevante avgjørelser er LG-2007-138494, LB-2009-49971 og LB-2010-026326.
Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at det har virket inn på avtalen at opplysningene ikke ble gitt. Det er ikke noe vilkår at avtalen ikke ville blitt inngått. Dersom opplysningene hadde medført at avtalen ville ha fått andre vilkår, er dette tilstrekkelig.
§ 26. Manglande opplysningar
Mangel ligg òg føre dersom forbrukaren før avtalen vart gjort ikkje har fått opplysningar om arbeidet, materialane eller eigedomen som entreprenøren kjende eller måtte kjenne til, og som forbrukaren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtalen at opplysningane ikkje vart gjevne.
