Bustadoppføringslova § 31 gjelder forbrukerens rett til å holde tilbake vederlag ved krav som følge av en mangel. Forbrukeren kan kun holde tilbake det som er nødvendig for å sikre at kravet blir dekt.
Bustadoppføringslova § 31 gir forbrukeren rett til å holde tilbake så mye av vederlaget som er nødvendig for å sikre at krav som følge av en mangel blir dekt. Regelen tilsvarer § 24, som gjelder retten til å holde tilbake vederlag ved krav som følge av en forsinkelse fra entreprenørens side. På samme måte som etter denne bestemmelsen, vil betalingen regnes som forsinket dersom det viser seg at forbrukaren ikke hadde krav som ga grunnlag for tilbakehold likevel. Dette kan gi grunnlag for misligholdsvirkninger, se for eksempel Rt. 2011 s. 1299 som gjaldt den tilsvarende regelen i avhendingsloven.
Hva som er “nødvendig” for å sikre at kravet blir dekt må vurderes konkret. Ifølge forarbeidene skal forbrukeren gis et “slingringsmonn”, jf. Ot.prp.nr. 21 (1996-1997) side 60. Dersom forbrukeren har holdt tilbake for mye, må han betale forsinkelsesrenter. Det kan i forhold til reglene i § 56 og § 57 legges vekt på at misligholdet kommer av ulike oppfatninger av betalingsplikten, jf. NOU 1992:9 side 78, Rt. 1980 s. 29 sml. Rt. 1994 s. 1617.
§ 31. Forbrukarens rett til å halde attende vederlag
Har forbrukaren krav som følge av mangelen, kan forbrukaren halde tilbake så mykje av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet vert dekt.
