Bustadoppføringslova § 32 gjelder retting av mangel og skade. Mens første ledd gjelder forbrukerens krav på å få mangler rettet, gjelder andre ledd entreprenørens krav på å rette mangler. Fristen for når retting senest må skje er inntatt i tredje ledd. Bustadoppføringslova § 32 fjerde ledd gjelder hvem som skal betale for rettingen.
Forbrukerens krav på retting
Hovedregelen er at forbrukeren kan kreve retting av entreprenøren. Dette gjelder likevel ikke dersom rettingen vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår. Vurderingen må gjøres konkret. Unntaket vil være mest aktuelt der mangelen av estetisk karakter. Det er i forarbeidene fremhevet at miljøhensyn kan tale for retting, jf. Ot.prp.nr.21 (1996-1997) side 65.
Retteplikten gjelder imidlertid mer enn bare selve mangelen. Har mangelen ført til skade på arbeid eller eiendom som er omfattet av avtalen mellom forbrukeren og entreprenøren, skal denne også rettes dersom skaden er en nærliggende og påregnelig følge av mangelen. Omfanget av retteplikten varierer følgelig med kontraktsmodellen. Det er ikke noe krav om ansvarsgrunnlag, idet retteplikten er objektiv. Erstatning kan likevel være aktuelt i stedet for eller i tillegg til retting, jf. § 35.
Entreprenørens rett til å rette
Andre ledd regulerer entreprenørens rett til å rette. Retten forutsetter for det første at mangelen gjøres gjeldende av forbrukeren. Ønsker ikke forbrukeren at mangelen skal gjøres gjeldende, har entreprenøren heller inget krav på å rette. Der forbrukeren derimot ønsker å gjøre gjeldende en mangel, har entreprenøren krav på å få rette dersom to kumulative vilkår er oppfylt.
Det første vilkåret er at retting ikke må påføre forbrukeren en vesentlig ulempe. Det andre vilkåret er at forbrukeren ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting. Eksempler på slike grunner kan være at retting medfører utflytting fra større deler av boligen, mye støv eller bråk eller at entreprenøren har gjort flere mislykkede forsøk på retting før. Ulempene må veies mot omfanget av alternative krav, det vil si prisavslag, heving og erstatning. Dersom forbrukeren nekter å rette uten “særlig grunn” til å motsette seg retting, mister han kravet på prisavslag. Retten til å kreve erstatning er imidlertid i behold.
Når retting skal skje
Retting skal i utgangspunktet skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har gjort mangelen gjeldende og har gjort det mulig for entreprenøren å rette. Hvor lenge retting kan utsettes og fremdeles være gjort “innen rimelig tid” må vurderes konkret. Dersom entreprenøren oversitter fristen, kan forbrukeren gjøre gjeldende andre mangelskrav. Skal det være befaring etter § 16, kan retting vente til etter befaringen dersom det ikke er til ulempe for forbrukeren. Ettersom å vente til etter befaringen muliggjør å ta mest mulig samlet, er det ofte en fordel for begge parter.
Entreprenøren dekker kostnadene ved rettingen
Det er entreprenøren som skal betale for rettingen. Dette gjelder i utgangspunktet også ved regningsarbeid, men se unntak i tredje punktum. Entreprenøren skal ifølge andre punktum bære tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følgje av rettinga. Dette forutsetter at mangel blir konstatert. Av EU-domstolens avgjørelser C-65/09 og C-87/09 følger det at retteplikten også kan omfatte demontering og demontering av mangelfull ting. Avgjørelsene gjelder forbrukerkjøpsdirektivet (direktiv 1999&44) og er avgjørende også for tolkningen av forbrukerkjøpsloven. Dersom mangel derimot ikke blir konstatert, kan forbrukeren måtte betale for sakkyndigrapporter eller andre undersøkelser. Etter omstendighetene kan det likevel være så stor tvil om utføringen at entreprenøren selv må betale for å vise at det ikke foreligger mangel.
Av tredje og siste punktum følger det at entreprenøren likevel kan kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke er omfattet av prisen, og som ville ha vært nødvendig uavhengig av om ytelsen hadde vært uten mangel fra begynnelsen av. Unntaket er mest aktuell for regningsarbeid. Se håndverkertjenestelovens § 24 fjerde ledd for en tilsvarende regel.
§ 32. Retting av mangel og skade
Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen.
Vil forbrukaren gjere gjeldande ein mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettinga kan skje utan vesentleg ulempe for forbrukaren, og forbrukaren heller ikkje elles har særleg grunn til å setje seg imot retting.
Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette. Skal det vere synfaring etter buoppfl. § 16, kan retting utstå til etter synfaringa dersom det ikkje er til ulempe for forbrukaren.
Retting skjer for entreprenørens rekning. Entreprenøren skal bere tilkomsutgifter, utgifter til kosntatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følge av rettinga. Entreprenøren kan likevel krevje pristillegg for arbeid og materialer som ikkje er omfatta av prisen, og som ville ha vore nødvendige jamvel om ytinga hadde vore utan mangel frå først av.
Vanlige spørsmål
Hva betyr retting?
Forbrukeren kan fremsette krav om retting hvis entreprenørens arbeid er mangelfullt. Retting innebærer retting av mangelen. Dette kan bestå i reparasjon, utbedring, justering mv.
Hvilke feil kan forbrukeren kreve rettet?
Forbrukeren kan i utgangspunktet kreve rettet alle avvik fra det som er avtalt. Det avgrenses imidlertid mot retting av feil som vil føre til urimelig kostnad eller ulempe for entreprenøren, som for eksempel rent estetiske feil.
Kan entreprenøren selv tilby retting?
Ja, entreprenøren har en selvstendig rett til å rette feilen dersom forbrukeren ønsker å gjøre denne gjeldende. Forutsetningene er at slik retting ikke påfører forbrukeren noen vesentlig ulempe, og at han ellers ikke har noen grunn til å motsette seg det.
Hvilke ulemper kan gi forbrukeren grunn til å motsette seg retting fra entreprenøren?
Eksempler på slike ulemper er at retting vil medføre at forbrukeren må flytte fra større deler av boligen over en lengre periode, mye støv eller bråk, eller at entreprenøren tidligere har gjort flere mislykkede forsøk på retting.
Hvem skal bære kostnadene ved retting?
Det er entreprenøren som skal betale for rettingen. Han kan imidlertid i særlige tilfeller kreve et pristillegg for arbeid og materialer i forbindelse med rettingen. Dette er mest aktuelt for regningsarbeid.
