Bustadoppføringslova § 33 regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag. Tilsvarende bestemmelser finnes i håndverkertjenesteloven § 25, se også avhendingsloven § 4-12 og husleieloven § 2-11.
Hovedregelen om prisavslag
Første ledd inneholder hovedregelen om at forbrukeren kan kreve prisavslag. Bestemmelsen presiserer også forholdet til reglene om retting. Retten til å kreve prisavslag gjelder bare hvis mangelen ikke blir rettet etter bustadoppføringslova § 32, enten etter krav fra forbrukeren eller fra entreprenøren. Forbrukeren har heller ikke rett til å kreve prisavslag hvis han avslår retting som entreprenøren kan utføre etter bustadoppføringslova § 32 andre ledd.
Hvordan prisavslaget skal fastsettes
Andre ledd regulerer hvordan prisavslaget skal fastsettes. Hovedregelen er at prisavslaget skal settes til kostnaden med å få mangelen utbedret. Prisavslag kan kreves selv om utbedring ikke blir gjennomført, eller om forbrukeren utfører utbedringen på egenhånd.
Hvis utbedringskostnadene står i misforhold til resultatet for forbrukeren, skal prisavslaget tilsvare den faktiske verdireduksjonen. I HR-2018-392-A kom Høyesterett til at “verdireduksjon” skal tolkes slik at også ikke-økonomiske ulemper som forbrukeren opplever, unntaksvis kan være relevante. Dette vil gjelde hvis forbrukeren kan vise til konkrete ulemper som det er rimelig at han vektlegger. Verdireduksjon er følgelig ikke et absolutt vilkår for denne utmålingsregelen.
Prisavslaget kan også bli høyere enn verdireduksjonen. Dette kan være tilfelle hvis entreprenøren har fått en besparelse ved å levere en mangelfull ytelse. I for eksempel LA-2007-022932 fikk forbrukeren tilkjent prisavslag etter at entreprenøren fikk en innsparing som følge av arealsvikt.
§ 33. Prisavslag
Dersom ein mangel ikkje blir retta i samsvar med § 32, kan forbrukaren krevje prisavslag. Dette gjeld likevel ikkje dersom forbrukaren avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre etter § 32 andre ledd.
Prisavslaget skal vere lik kostnadene for forbrukaren med å få mangelen retta, bortsett frå slike kostnader som er nemnde i § 32 fjerde ledd tredje punktum. Blir kostnadene urimeleg høge i høve til det mangelen har å seie for forbrukaren, skal prisavslaget vere lik den verdireduksjonen som mangelen medfører. Prisavslaget skal likevel minst tilsvare det entreprenøren har spart ved ikkje å levere mangelfri yting.
