Bustadoppføringslova § 36 regulerer omfanget av entreprenørens ansvar etter § 35.
Bustadoppføringslova § 36 regulerer omfanget av entreprenørens ansvar i de tilfeller hvor forbrukeren kan kreve erstatning etter bustadoppføringslova § 35. Tilsvarende bestemmelser finnes i avhendingsloven § 7-1 andre ledd, håndverkertjenesteloven § 30, kjøpsloven § 67 og husleieloven § 2-14. Merk at ansvaret ikke gjelder for tap som følge av personskade eller for tap i næring.
Entreprenørens ansvar begrenses av tre kriterier. For det første må tapene være påregnelige. Erstatningen skal kun dekke tap som med rimelighet kunne vært regnet med som en følge av mangelen. Videre må forbrukeren ha oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Hvis han ikke gjør rimelige tiltak for å begrense sitt tap, må han selv bære den tilsvarende delen av tapet. Til slutt må ansvaret ikke virke urimelig overfor entreprenøren. Et viktig moment ved rimelighetsvurderingen vil være størrelsen på det aktuelle tapet sammenliknet med tap som vanligvis oppstår i liknende situasjoner.
§ 36. Omfanget av ansvaret
Skadebota skal svare til det økonomiske tapet forbrukaren har hatt (utlegg, prisskilnad, tapt arbeidsforteneste, tingskade m.m.). Dette gjeld likevel berre tap som ein rimeleg kunne ha rekna med som ei mogleg følgje av mangelen.
Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må forbrukaren sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.
Ansvaret kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren. Ved vurderinga legg ein vekt på storleiken av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og tilhøva elles.
