Bustadoppføringslova § 39 gjelder tilfeller hvor det foreligger rettsmangler. Tilsvarende bestemmelser finnes i avhendingsloven § 4-17, kjøpsloven § 41 og husleieloven § 2-16.
Rettsmangler omfatter alle heftelser på eiendom, materialer eller ytelser som tredjepersoner har, og som krenker forbrukerens rett etter avtalen med entreprenøren.
Reglene om mangler gjelder også for rettsmangler
Det følger av første ledd at dersom en tredjeperson har en eiendomsrett, panterett eller annen rett i entreprenørens ytelse, gjelder bestemmelsene om mangler tilsvarende. Dette gjelder hvis ikke forbrukeren skal overta heftelsen etter avtalen. Det kan for eksempel være salgspant i materialer, eller servitutter som hefter på eiendommen i tilfeller som nevnt i § 1 første ledd bokstav b.
Entreprenøren kan rette mangelen ved å innfri tredjepersonens krav eller slette heftelsen.
Erstatning for rettsmangler
Det følger av andre ledd at forbrukeren likevel alltid kan kreve erstatning for tap som følge av at entreprenørens ytelse tilhørte noen andre enn entreprenøren ved avtaleinngåelsen. Bestemmelsen gjelder også tilfeller hvor tredjepersonen har eiendomsrett til deler av ytelsen, for eksempel til materialer.
Ansvaret forutsetter at forbrukeren ikke kjente eller burde kjent til dette. Også ellers vil forbrukerens kjennskap som regel føre til at det ikke foreligger noen mangel. Hans uaktsomhet kan spille inn ved mangelsvurderinåen, samt ved eventuell lemping av erstatningsansvaret.
Bakgrunnen for bestemmelsen i tredje ledd er at forbrukeren skal slippe å bli innblandet i en tvist mellom entreprenøren og en tredjepart. Han skal ikke behøve å ta stilling til uenigheter eller uklarheter om tredjemannsrettigheter. Entreprenørens erstatningsansvar er derfor objektivt.
§ 39. Rettsmangel
Har ein tredjeperson eigedomsrett, panterett eller annan rett i det entreprenøren skal yte, gjeld føresegnene om manglar tilsvarande, om ikkje forbrukaren etter avtalen skal overta heftet. Forbrukaren kan likevel ikkje krevje retting etter § 32.
Forbrukaren kan likevel alltid krevje skadebot for tap som følgje av at det som entreprenøren skal yte, tilhøyrde ein annan enn entreprenøren da avtalen vart inngått, dersom forbrukaren ikkje kjende eller burde kjenne til det.
Gjer ein tredjeperson krav på å ha rett i det som entreprenøren skal yte, og dette vert motsagt frå entreprenøren, gjeld føresegnene i første og andre ledd tilsvarande når kravet ikkje er klårt ugrunna.
