Bustadoppføringslova paragraf 43 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 43 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 43 regulerer entreprenørens krav på tilleggsvederlag for økte kostnader som følge av andre forhold enn endringer og tilleggsarbeid.


Bestemmelsen vil ha praktisk betydning i de tilfeller hvor vederlaget helt eller delvis følger av avtalen, og i forbindelse med bestemmelsen om prisoverslag i § 41 tredje ledd. Dersom det ikke står noe om vederlaget i avtalen, skal man bruke regningsprinsippet i § 41 andre ledd.

Entreprenøren kan kreve tilleggsvederlag for kostnader som kommer av forhold på forbrukerens side. Dette kan være manglende medvirkning, feil fra konsulenter eller sideentreprenører, eller uventede vanskeligheter knyttet til forbrukerens eiendom. Andre eksempler er manglende rydding og klargjøring av byggetomten eller mangelfull prosjektering.

Hvorvidt det er forbrukeren eller entreprenøren som må bære følgene av uventede vanskeligheter med eiendommen, må avgjøres konkret. Vurderingstemaet er om entreprenøren burde ha regnet med disse vanskelighetene, se f.eks. RG 2000 s. 756 om håndverkertjenesteloven § 33, og Rt. 1999 s. 922 om uventede utføringsvanskeligheter for næringsentreprise.

Tilsvarende vil gjelde for endringer i offentligrettslige krav, for eksempel isolasjonskrav, krav til ledninger og brannsikring. Merkostnadene ved tilpasning til slike krav som trer i kraft etter avtaleinngåelsen vil omfattes av bestemmelsen, se Ot.prp.nr. 21 (1996-1997) s. 75 flg.

Ved forsinket medvirkning fra forbrukeren eller hans kontraktsmedhjelpere, må bestemmelsen ses i sammenheng med § 10 andre ledd. Denne pålegger entreprenøren å ta hensyn til andres bidrag ved utarbeidelsen av en fremdriftsplan.

Forbrukeren kan også ha rett på en tilleggsfrist etter § 51. Entrepenøren kan i så fall ikke kreve noe tilleggsvederlag etter § 43, jf. andre punktum. Han kan likevel ha rett til tilleggsfrist hvis vilkårene i § 11 er oppfylt.


§ 43. Tilleggsvederlag i andre tilfelle

Entreprenøren kan krevje tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som kjem av forhold på forbrukarens side, med tilsvarande endring av entreprenørens påslag. Entreprenøren kan likevel ikkje krevje tilleggsvederlag på grunn av manglande medverknad dersom forbrukaren har krav på tilleggsfrist etter § 51.