Bustadoppføringslova § 49 inneholder bestemmelser om deponering av omtvistet vederlag. Det vil særlig være aktuelt i tilfeller hvor entreprenøren etter avtalen kan sette som vilkår for overtagelse eller hjemmelsoverføring at forbrukeren har betalt sluttoppgjøret.
Bestemmelsen vil først og fremst være aktuell ved totalentreprise for bolig, hvor entreprenøren etter avtalen kan sette som vilkår for overtagelse eller hjemmelsoverføring at forbrukeren har betalt sluttoppgjøret. Hvis forbrukeren i et slikt tilfelle ønsker å holde tilbake deler av vederlaget som sikkerhet for krav knyttet til mangel eller forsinkelse, vil entreprenøren kunne legge betalingspress på forbrukeren ved å nekte ham å flytte inn eller overta hjemmelen til boligen. Bestemmelsen tar sikte på å unngå slike situasjoner ved å likestille deponering av vederlaget med rettidig betaling.
Bestemmelsen gjelder bare for sluttoppgjør, og bare der oppgjøret skal skje før eller samtidig med overtagelse eller hjemmelsoverføring, jf. § 47. Dersom det er avtalt at sluttoppgjøret skal skje etter overtagelsen, kan ikke entreprenøren motsetter seg overtagelse eller hjemmelsoverføring grunnet manglende betaling fra forbrukeren.
Tredje ledd innebærer at deponering ikke blir fullt ut likestilt med rettidig betaling. Forbrukeren må svare forsinkelsesrenter av den delen av det deponerte beløpet som entreprenøren har krav på, jf. tredje punktum. Hvis forbrukeren har satt beløpet på en rentebærende konto, vil de opptjente rentene kunne dekke deler av rentekravet til entreprenøren, jf. NOU 1992:9 s. 99.
§ 49. Deponering av omtvista vederlag
Er det avtalt at sluttoppgjeret skal vere betalt før overtaking eller før heimelsoverføring, og noko av vederlaget er omtvista, skal betalinga likevel reknast for å vere skjedd dersom den omtvista delen er deponert etter føresegnene i andre og tredje ledd og resten er betalt.
Deponering skal skje ved å setje pengesummen inn på ein konto i ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Pengane, renter medrekna, skal berre kunne disponerast av forbrukaren og entreprenøren i lag. Finansinstitusjonen skal likevel utbetale frå kontoen i samsvar med rettskraftig dom eller anna avgjerd som har verknad som rettskraftig dom.
Er det sett vilkår om deponering av ein større sum enn entreprenøren har krav på, kan forbrukaren krevje rente og skadebot for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. frå deponeringstidspunktet for den overskytande delen. Renteinntekt på den tilsvarande delen av den deponerte summen skal gå til frådrag i kravet. Om forbrukarens plikt til å betale rente og skadebot for rentetap gjeld § 59.