Bustadoppføringslova § 54 gir partene rett til å avtale et avbestillingsgebyr i stedet for det alminnelige erstatningsansvaret ved avbestilling som følger av §§ 52 og 53.
Erstatning etter §§ 52 og 53 kan innebære kompliserte beregninger og usikkerhet. På bakgrunn av dette åpner bustadoppføringslova for at det kan avtales et avbestillingsgebyr mellom partene. Dette gir partene mulighet til å etablere klare retningslinjer for oppgjøret ved avbestilling. Det kan avtales at forbrukeren ved eventuell avbestilling skal betale et fast beløp fremfor at erstatningen skal utmåles etter reglene i §§ 52 og 53.
Avbestillingsgebyret må være rimelig
Adgangen til å fastsette et avbestillingsgebyr innebærer ikke at entreprenøren står helt fritt. Loven inneholder en begrensning ved at “normalskadebota lut verke rimeleg” sammenliknet med utmålingsbestemmelsene. Dette innebærer for eksempel at det ikke kan avtales et for høyt avbestillingsgebyr som skal “skremme” forbrukeren fra å avbestille, eller for at entreprenøren skal få erstatning ut over det tapet som han rettmessig skal ha dekket. Et avbestillingsgebyr som ikke fremstår som rimelig vil settes til side. Det følger av bestemmelsens forarbeider at ikke alle avvik er tilstrekkelig for tilsidesettelse. Hvis et reelt tap er over 25-35 % lavere enn gebyret, vil dette tale for tilsidesettelse.
I HR-2010-1597-A kom Høyesterett enstemmig til at § 54 andre punktum kun kan påberopes av forbrukeren. Saken handlet om et avbestillingsgebyr som etter et fall i boligmarkedet viste seg å være vesentlig lavere enn det reelle tapet for entreprenøren. Spørsmålet var om dette kunne settes til side. Gebyret utgjorde ca 1/8 av markedstapet. Avbestillingen hadde skjedd når leilighetsbygget nesten var fullført. Høyesterett la vekt på forarbeidene, lovens preseptoriske karakter, samt at bestemmelsen bygger på reglene om normalerstatning i håndverkertjenesteloven. Konklusjonen ble at bustadoppføringslova § 54 andre punktum kun kan påberopes til fordel for forbrukeren for å sette til side avtalt avbestillingsgebyr. Resultatet ble tilsvarende i HR-2010-1598-A, som ble avsagt samme dag.
På samme måte som i håndverkertjenestelovens er det presisert i bestemmelsens tredje punktum at muligheten til å avtale et avbestillingsgebyr ikke gjør unntak fra bestemmelsene om fritak i § 52 fjerde ledd.
§ 54. Avbestillingsgebyr
I staden for skadebotansvar etter § 52 eller § 53 kan avtalen fastsetje ei normalskadebot (avbestillingsgebyr) ved avbestilling. Normalskadebota lyt verke rimeleg i lys av føresegnene i § 52 og § 53. Unntaka frå skadebotplikta i § 52 fjerde ledd gjeld tilsvarande.
