Bustadoppføringslova § 6 med lovkommentar
I bustadoppføringslova § 6 behandles spørsmålet om hvilke regler som skal gjelde for erstatning. Kort og greit er hovedregelen at ansvaret gjelder etter denne lovs regler så fremt det foreligger avtalebrudd fra entreprenørens side. Det oppstilles imidlertid to unntak i lovteksten. I denne lovkommentaren gjøres det rede for disse unntakene, og videre hvilken erstatningsregler (skadebotsregler) som gjelder for de ulike tilfellene.
Lovparagraf
“Føresegnene om skadebotansvar for entreprenøren og konsulenten gjeld ikkje for tap som følgje av personskade eller for tap i næring. For slikt tap og for tap som ikkje er følgje av avtalebrot, gjeld allmenne skadebotreglar.
Ein entreprenør kan ikkje fråskrive seg ansvar for tap utanfor næring som forbrukaren lir på grunn av tingskade.”
I bustadoppføringslova § 6 første setning fastsettes to unntak fra erstatningsansvaret som følger av lovens øvrige regler. Disse unntakene er personskade og tap i næring. Personskade omfatter skade på person, psykisk som vel som fysisk. Personskade oppstår vanligvis i forbindelse med ulykker.
Det andre unntaket som reises er tap av næringsinntekter. Det er altså ikke anledning for å kreve erstattet tap av næringsinntekt som følge av avtalebrudd fra entreprenørens side. Typiske tap som følger av avtalebrudd er mangler ved bygget, eller forsinkelser ved at ting ikke blir ferdig til avtalt tid. Et eksempel kan være at en næringsdrivende ikke kan starte drift som planlagt via sitt hjemme kontor.
Imidlertid fremgår det at tap denne arten, og øvrige tap som ikke følger av avtalebrudd kan være gjenstand for erstatning. Men det vil da være de alminnelige erstatningsrettslige reglene som kommer til anvendelse.
Erstatningsreglene kan ikke fravikes ved avtale
Erstatningsansvaret som fastsettes i bustadoppføringslova § 6, kan ikke fravikes ved avtale. Dette må ses i lys av forbrukervernet som etableres i Bustadoppføringslova § 3. Dette skyldes i hovedsak at å fravike disse reglene ofte vil virke til “ugunst” for forbrukeren, som i dette avtaleforholdet regnes som den svakere part.
