Bustadoppføringslova § 60 regulerer de tilfeller hvor arbeidet avventes som følge av hindringer utenfor partenes kontroll. Partene vil kunne ha et legitimt behov for å komme ut av avtaleforholdet uten at dette skal medføre mislighold, hvis avbruddet innebærer at forutsetningene for avtalen blir vesentlig forandret.
Partenes rett til å si seg løst fra avtalen
Bestemmelsen har sammenheng med reglene om tilleggsfrist i §§ 11 og 51. Den gjelder for de tilfellene hvor grunnlaget for tilleggsfristen er en hindring utenfor partenes kontroll.
Det er ikke tilstrekkelig at arbeidet bare er forsinket. Det må foreligge et avbrudd, eller en situasjon hvor arbeidet ikke kan komme i gang i det hele tatt. Hva som skal til for at forutsetningene for avtalen blir endret, må vurderes konkret.
Lovutvalget la frem et forslag om en fast grense på tre måneder, men departementet mente at dette ofte ville gi for kort tid (se Ot.prp. nr. 21 (1996-97) s. 85-86). Etter departementets syn ville det også kunne ha urimelige virkninger. Det kan tenkes at partene, ut fra omstendighetene, kan være nødt til å finne seg i et avbrudd som varer i over tre måneder. I noen tilfeller vil partene også være forberedt på at arbeidet vil kunne ta lenger tid, selv om den konkrete hindringen må sies å være utenfor partenes kontroll.
Et eksempel er om forbrukeren har krevd at entreprenøren skal bruke særskilte materialer fra særskilte leverandører, selv om begge partene er kjent med at disse leverandørene kan få leveringsproblemer. Et annet eksempel kan være at byggetillatelse eller annen offentlig tillatelse er forsinket, selv om det normalt vil være rimelig å forvente at partene på avtaletiden tar hensyn til den tiden det tar å få slike tillatelser.
Ved vurderingen av om forutsetningene for avtalen blir vesentlig endret, må man se på begge partenes stilling. Har partene forutsatt at arbeidet skal utføres raskt, eventuelt innenfor en særskilt lengstefrist? Eller har spørsmålet om tid ikke stått særlig sentralt for partene?
For forbrukeren sin del må man vurdere behovet for en ferdigstilt bolig innen en viss tid, og om han ut fra dette har god grunn til å si seg løs fra avtalen. For entreprenøren sin del må man blant annet vurdere hva slags problemer en forsinkelse vil skape i forbindelse med utførelsen av andre oppdrag.
Første ledd, siste punktum presiserer at utsettelse av overtagelse eller hjemmelsoverføring skal regnes for å være på lik linje med avbrudd i selve arbeidet.
Virkningene av at en part sier seg løst fra avtalen
Andre ledd regulerer virkningene av at en part sier seg løs fra avtalen. Henvisningen til reglene om heving innebærer blant annet at forbrukeren får valget mellom oppgjør etter kjøpsmodellen og oppgjør etter entreprisemodellen (at han får overta eiendommen) for avtaler som omfatter rett til grunnen.
Det sentrale for partenes rett til å si seg løs fra avtalen etter denne bestemmelsen er at det ikke foreligger mislighold. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for erstatningskrav. Dette presiseres i bestemmelsens andre punktum.
Rett til å kreve tilbakeføring av ytelse
Tredje ledd gir partene, på visse vilkår, rett til å kreve at ytelsen etter avtale om rett til grunnen med annen enn entreprenøren, blir tilbakeført dersom en av partene sier seg løs fra avtalen etter denne bestemmelsen.
Hvis planlegging og oppføring av boligen er vilkår for avtalen om retten til grunnen, og avtalen med entreprenøren omfatter det meste av både planlegging og oppføring av boligen, vil ikke forbrukeren kunne forlange å bli sittende med eiendommen.
§ 60. Langvarig avbrot
Kvar av partane kan seie seg løyst frå avtalen dersom arbeidet må avbrytast eller ikkje kan kome i gang på grunn av omstende som nemnde i § 11 første ledd bokstav c eller § 51 første ledd bokstav b, i så lang tid at føresetnadene for avtalen blir vesentleg endra. Likt med avbrot av arbeidet skal reknast utsetjing av overtaking eller heimelsoverføring.
Føresegnene i § 21 gjeld tilsvarande dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd. Partane har ikkje krav på skadebot.
Dersom ein av partane seier seg løyst frå avtalen etter første ledd, kan kvar av partane krevje at ytinga etter avtale om rett til grunnen som er gjort med nokon annan enn entreprenøren, går attende dersom
a. planlegging og oppføring av bustaden er eit vilkår for avtalen om rett til grunnen, og
b. avtalen med entreprenøren omfattar det hovudsaklege av både planlegging og oppføring av bustaden.