Bustadoppføringslova § 61 regulerer virkeområdet for kapittelet om erstatningsansvar for en konsulent.
Konsulentavtaler med forbruker
Det fremgår av første ledd at kapittelet gjelder konsulentavtaler med en forbruker. Konsulenter i denne sammenhengen vil typisk være arkitekter og ingeniører. Advokater, økonomer o.l. omfattes ikke av disse reglene, selv om de har vært rådgivere i en byggesak.
Kapittelet omfatter bare ansvarsfraskrivelse og reklamasjonsfrist. Det er meningen at forbrukeren stort sett skal kunne kreve erstatning uavhengig av om feilen kan spores tilbake til prosjekteringen eller utføringen.
Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at det var nødvendig med regler som kunne samordne konsulentens erstatningsansvar med entreprenørens ansvar. Hvis en svikt i det ferdige arbeidet skyldes en feil i prosjekteringen, vil det som regel ikke være en mangel som entreprenøren må svare for. Dette forutsetter at prosjekteringen er utført av forbrukeren eller hans medhjelper.
I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om mangelen kan føres tilbake til konsulenten eller entreprenøren. Etter bestemmelsene i kapittelet her kan konsulentens erstatningsansvar ikke avgrenses ved avtale. Et unntak fra dette er ansvar for personskade og tap i næring.
Definisjon av konsulentavtalen
Andre ledd inneholder en definisjon av konsulentavtalen. Konsulenten må være en selvstendig oppdragstaker. Han må ikke være ansatt hos forbrukeren, jf. også kravet om næringsvirksomhet i § 61 tredje ledd. Som tidligere nevnt vil konsulenten som regel være arkitekten eller ingeniøren. Rådgivning som blir gitt av advokater, økonomer o.l. i forbindelse med planleggingen faller utenfor.
Kapittelet gjelder bare konsulentavtaler i forbindelse med oppføring av ny bolig, jf. § 1. Dette omfatter oppføring av hele boligen eller deler av arbeidet. Kapittelet gjelder ikke prosjektering av ombyggingsarbeid.
Arbeidet må være utført som ledd i næringsvirksomhet
Tredje ledd slår fast at kapittelets bestemmelser kun vil komme til anvendelse der konsulenten utfører arbeidet som ledd i sin næringsvirksomhet.
Veiledning fra bygningsstyresmaktene vil som regel ikke regnes som konsulenttjenester. Det finnes likevel eksempler på at det offentlige har blitt ilagt ansvar på grunnlag av aktiv rådgivning i byggesaker, se for eksempel Rt. 1967 s. 1248. Det skal likevel en del til før det kan sies at det offentlige opptrer som konsulent, selv om det betales et gebyr for byggesaken. Det offentlige kan ikke fraskrive seg noe mer ansvar enn andre konsulenter som yter tjeneste mot vederlag kan.
§ 61. Verkeområdet for kapitlet
Føresegnene i dette kapitlet gjeld konsulentavtalar med forbrukar.
Med konsulentavtale er det meint ein avtale mellom ein sjølvstendig oppdragstakar (konsulenten) og ein oppdragsgjevar (forbrukaren, jf § 2) om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring.
Føresegnene i kapitlet gjeld berre dersom konsulenten skal utføre arbeidet som ledd i næringsverksemd, medrekna tilfelle der organisasjonar eller offentleg verksemd står for planlegging mot godtgjersle.
