Bustadoppføringslova § 6 a er en generell bestemmelse som klargjør at skriftlighetskrav i loven ikke er til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.
Bestemmelsen ble inntatt ved lov 21. desember 2001 nr. 117. Den åpner for at forbrukeren på forhånd kan akseptere at elektronisk kommunikasjon blir benyttet der det ellers er skriftlighetskrav i loven. Elektronisk kommunikasjon vil typisk være e-post, SMS og liknende meldingstjenester.
Bestemmelsen er ikke et unntak fra § 3. Selv om partene har avtalt å bruke elektronisk kommunikasjon, kan hver av dem kreve at avtalen blir satt opp skriftlig, jf. Ot.prp.nr. 108 (2000-2001) avsnitt 3.7.8, jf. 3.7.5.
Vilkåret er at forbrukeren uttrykkelig godtar dette. Det innebærer at forbrukeren må akseptere en særskilt utskilt klausul om bruk av elektronisk kommunikasjon. Hva “uttrykkelig” innebærer, er kommentert i Ot.prp.nr. 108 (2000-2001) avsnitt 2.5. Her blir det blant annet vist til at den andre parten har bevisbyrden for at elektronisk kommunikasjon er godkjent, at godkjennelsen må omfatte den aktuelle meldingen, og at godkjennelsen må ligge forholdsvis nær i tid.
For en mer omfattende drøftelse av de gjeldende reglene for elektronisk kommunikasjon, se LB-2014-511,
§ 6 a. Bruk av elektronisk kommunikasjon
Krav i lova her om at avtale eller melding mv. skal vere skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon om forbrukaren uttrykkeleg har godtatt dette.
