Rettspraksis: Når kan man kreve erstatning og prisavslag dersom det er feil ved drenering?
Man kan som forbruker etter håndverkertjenesteloven §§ 25 og 28 kreve prisavslag og erstatning som følge av mangel ved utførelsen av en håndverkertjeneste, eksempelvis ved drenering. Prisavslag og erstatning forutsetter i første omgang at det foreligger en mangel. Om det forelå mangler ved utførelsen av en drenering måtte Oslo tingrett ta stilling til i TOSLO-2017-119990. Forbrukeren rettet her krav om prisavslag og erstatning for mangler ved dreneringen. Forbruker fikk tilkjent både prisavslag og erstatning for i underkant 425.000 kroner.
kort om saksforholdet
TOSLO-2017-119990 –
Saken gjaldt overtakelse av et eldre hus som bestod av en hovedetasje. Boligen hadde også en underetasje, men for å kunne bruke denne måtte huseierne grave rundt huset og legge ny drenering. På den måten kunne de anvende underetasjen til blant annet soverom, slik de ønsket. De inngikk derfor avtale med Gravco AS våren 2015 som skulle sørge for dreneringsarbeidene langs grunnmuren.
Arbeidene ble ferdigstilt i midten av juli samme år. Den 18. juli 2015 oppstår det oversvømmelse i kjelleren som følge av regnværet noen dager i forveien. Gravco tok på seg hovedårsaken til oversvømmelsen: den nye pumpekummen var ikke tilkoblet strøm. Etter dette stoppet oversvømmelsene opp, men det ble observert fukt i et hjørne av kjelleren hver gang det regnet.
Eierne av boligen engasjerte andre fagfolk for å vurdere dreneringen som var anlagt av Gravco. Samtlige av de som ble engasjert konkluderte med at det Gravcos arbeid var feil utført. Isolasjon og fuktbeskyttelsesplater var ikke montert i henhold til teknisk godkjenning og det var ikke tilstrekkelig fall ut fra bygget. I tillegg mente man at ny pumpekum ikke var nødvendig, idet det var mulig å etablere drenering med selvfall. Videre ble det påpekt at grunnmuren burde vært slemmet (tettet) på nytt siden dette ikke var gjort siden huset ble bygd.
Sommeren 2016 ble Licone, en av de tidligere fagfolkene som vurderte Gravcos arbeid, engasjert for å anlegge et nytt dreneringssystem med selvfall. I tillegg skulle de reparere isolasjon og fuktbeskyttelse. Etter gjennomføringen av Licones arbeid opphørte problemene vedrørende fukt i kjelleren.
Forelå det mangel ved Gravcos utførelse av dreneringsoppdraget?
Retten innleder mangelsvurderingen ved å fastslå at eierne hadde bestilt utbedring av dreneringen lands grunnmuren på boligen sin. Hva eierne kunne forvente av arbeidet fremholder de:
“Som et minstekrav må det derfor forventes at arbeidet ville gi henne en tørr kjeller, utført på en korrekt fagmessig måte”.
Dette var det riktignok ikke uenighet om. Uenigheten gjaldt om det i saken forelå manglende resultatoppnåelse (ved at dreneringen ikke virket etter sitt formål), og om dette skyldes feil ved Gravcos arbeid. Vurderingen gjøres etter hvtjl. § 5, jf. § 17. Etter § 5 foreligger en mangel blant annet når tjenesteyteren ikke utfører tjenesten fagmessig.
Forelå det manglende resultatoppnåelse?
Retten finner det på bakgrunn av partenes bevisførsel, bevist at det forelå problemer med vanninnsig også etter slutten av september 2015, og helt frem til ny drenering ble anlagt sommeren 2016. Det ble blant annet gjennomført en befaring av fagpersoner januar 2016. Her ble det beskrevet følgende observasjoner:
“… man «registrer at det kommer vann (fukt) inn i kjeller i syd vestre hjørne i kjeller», samt at det ble «foretatt fuktmålinger rundt yttervegger ned mot såle i hele kjelleren, med protimeter mms (Moisteure Measurement System)”.
Gravco fikk derfor ikke medhold i sin anførsel om at det ikke er dokumentert problemer med vanninnsig i kjelleren etter 25. september 2015 – med andre ord at kjelleren etter dette skal ha vært tørr.
Det forelå altså en manglende resultatoppnåelse. Dreneringen hadde ikke oppnådd det formål den skulle.
Skyldes fuktproblemene feil ved utførelsen av Gravcos arbeid?
Spørsmålet var etter dette om fuktproblemene i kjelleren skyldes feil ved utførelsen av Gravcos arbeid.
Uten at det er avgjørende for konklusjonen, foretar retten i denne forbindelse en gjennomgang av isolasjonen, altså plasseringen av fuktbeskyttelsesplaten, samt om det var tatt sikte på (vann)fall ut fra huset, og ikke inn mot huset. De avgjør altså ikke om det konkrete forholdet kunne sies å utgjøre en selvstendig mangel.
Tingretten legger i stedet vekt på at det er huseierne som i utgangspunktet har bevisbyrden for at det foreligger mangler ved tjenesten. I tilknytning til bevisbyrden uttaler retten at
“… Svela (huseier) (vil) ha oppfylt sin bevisbyrde dersom hun kan godtgjøre at det har oppstått problemer med vanninnsig i kjelleren som ikke kan tilbakeføres til andre forhold enn arbeidene som ble utført av Gravco”.
Avgjørende for spørsmålet om fuktproblemene skyldes feil ved Gravcos utføring av arbeidet er etter rettens syn at
“… det ikke var noen fukt i kjelleren før Gravco iverksatte sine arbeider, og at det ikke var noen fukt etter at Licone fjernet dreneringen som var anlagt at Gravco og etablerte et nytt system. Det har således en klar formodning for seg at de vedvarende problemene med vanninnsig skyldes mangelfullt arbeid av Gravco”.
Retten konkluderer på dette punkt med at fuktproblemene skyldes feil ved Gravcos utføring av arbeidet.
Kunne vanninnsiget tilbakeføres til andre forhold som Gravco ikke var ansvarlig for?
Gravco hadde anført at
“… vannet bare har kommet inn rett under ett av vinduene og lyskassene som ble montert av en annen entreprenør etter at Gravco var ferdig med sine arbeider, og at fuktsperren som var anlagt av Gravco dermed ble brutt”.
Gravco hevder med dette at mangelen ikke skyldes deres arbeid med dreneringen, men en annen entreprenørs etterfølgende arbeid. Dermed skulle mangelsforholdet (og ansvar for mangelen) ikke kunne tilordnes dem. Gravco får riktignok ikke medhold i dette, idet retten ikke anser dette som sannsynlige årsaker til problemene som oppstod.
Retten begrunner også dette med å vise til at
“Gravcos arbeider var ferdige i midten av juli, med andre ord halvannen måned tidligere (enn da entreprenøren hadde utført sitt arbeid). Det er registrert at det har kommet inn «fukt i det aktuelle hjørnet i kjeller» flere ganger både før og etter dette. Som det fremgår av rettens bevisvurdering ovenfor, var det dessuten problemer med fukt helt frem til sommeren 2016 da Licone fjernet Gravcos system og anla ny drenering”.
Videre fremheves det at
“Etter at ny drenering ble anlagt har det dessuten ikke vært registrert problemer med fukt. Retten påpeker i den forbindelse at det nå har gått halvannet år etter at Licone la ny drenering og kjelleren ble bebygd, slik at eventuelle nye fuktutslag nå burde vist seg”.
På bakgrunn av disse forhold konkluderer retten med at det er
“… klar sannsynlighetsovervekt for at problemene med fukt i kjelleren skyldes feil ved fuktsikringen som ble anlagt av Gravco”.
Rettens konklusjon
Den endelige konklusjonen var altså at det forelå mangler ved tjenesten. Huseierne fikk i medhold av hvtjl. § 28 derfor tilkjent erstatning. Erstatningen ble etter § 30 satt til 190.990 kroner for utgifter til juridisk og teknisk bistand i forkant av saksanlegget.
Fordi Gravco ikke hadde rettet mangelen, og heller ikke tilbudt retting, fikk de også tilkjent prisavslag etter § 25. Prisavslaget ble etter § 25 (2) satt til utbedringskostnadene. Det vil si det vil koste forbrukeren å få mangelen rettet. I denne saken var det 232.000 kroner.
Totalt ble huseierne tilkjent 422.990 kroner som følge av mangel ved dreneringen.
