Usikkerhet rundt eiendomsrett
I mai oppsto det en tvist om eiendomsrett angående noen hytter i Karasjok. En familie fikk eiendomsrett over hyttene, etter å ha hevdet at de ble bygget rundt 1960. Dessverre ble byggeåret røpet av noen gamle flybilder som beviste at de ble bygget på et senere tidspunkt. Det betød at minst en av hyttene var i strid med reglene, skriver NRK.
Spesialt at avgjørelsen ble tatt uten riktig dokumentasjon
Kurt Wikan, styreleder for i Finnmarkseiendommen, reagerer på at det bli gitt medhold i krav og rettigheter som viser seg å basert på gale opplysninger og ikke riktig dokumentasjon.
Finnmarkskommisjonen ga støtte til kravet om eiendomsretten til hyttetomtene. Kommisjonen startet derfor å kartlegge rettighetene til all grunn i Finnmark.
– Det er jo veldig spesielt at de ikke kan finne all dokumentasjonen før de avgjør saken og gir folk eiendomsrett, sier Wikan.
“De siste årene har det kokt rundt hvem som har eiendomsretten til grunnen i Finnmark. Finnmarkseiendommen har tatt over det meste av området etter at staten ikke lenger er grunneier.”
Men det er nok ikke enden på visa. Det er nemlig slik at beboerne kan kreve eiendomsrett til områder som de selv, familien eller bygda har på hev på etter langvarig bruk. Det er Finnmarkskommisjonen som skal avgjøre disse kravene. Men i følge Wikan så er mange av avgjørelsene gjort på udokumenterte påstander
Familien hevdet at de har eiendomsrett
Karasjokfamiliene på sin side insisterte på at de hadde hevd på grunnen der de hadde bygget hytter. Til kommisjonen informerte de at om at hyttetomten lå ved innsjøen Iešjávri, og forhistorien var at de hadde hatt hytte i Sørenda av vannet i 1920, og at de bygget flere hytter i Nordøst rundt 1960.
Det er nettopp her tidspunktet spiller en meget viktig rolle. Kravet om eiendomsrett kan kun bli vedtatt om familien var i god tro om byggingstillatelse. Men om de var klar over at staten var grunneier på byggetidspunktet så har de ikke hevd på området.
Kommisjonen hevder at fra tidlig 60-tall så begynte myndighetene å kreve ordnede former for hyttebygging. Den påpeker at familiene var i god tro om retten til å bygge og at hyttene ble oppført rundt 1960.
Les også: Redd for å få turgåere oppetter husveggen
Flybilder beviste byggetidspunkt
Men så tok saken en ny retning. Det ble funnet frem noen gamle flybilder fra 1971, og de avslørte at på dette tidspunktet var det ingen hytter ved Gasadat i nordøst.
Hyttene ble derfor oppført tidligst i 1975. Dokumentene beviste også at det var på 70-tallet at familien inngikk festekontrakter. De var med andre ord fullstendig klar over at staten var grunneier. Det var riktignok en hytte på et av flybildene, men denne tilhørte noen andre enn den aktuelle familien.
Grunnleggende svik i kartlegging av rettigheter
Jan Olli, direktør i FeFO, synes ikke noe om at tilgjengelige arkiver ikke ble sjekket før familien fikk eiendomsrett.
«Direktøren finner det derfor underlig (…) at flybilder / kart / søknader ikke er innhentet for å verifisere den informasjon familien har fremsatt», skriver Olli i sakspapirene til styremøtet.
Wikan påpeker at denne saken avslører at det er grunnleggenge svikt i kartlegging av rettigheter. Han påpeker at konsekvensene av dette kan bli langt større enn et par små hyttetomter.
– Det kommer kartlegging i flere kommuner. Kommisjonen jobber nå med Tana, så man støter på akkurat det samme på nytt igjen, sier Wikan.
Han forteller videre at det virker som om kommisjonens avgjørelser er basert på synsing, og påpeker at det vil bli en rar situasjon om man skal gi rettigheter til folk uten dokumentasjon.
Tungvint å granske ubegrenset
Jon Gauslaa i Finnmarkskommisjonen skriver til NRK at de ikke ønsker å kommentere denne saken, men henviser til det kommisjonen allerede hadde skrevet i rapporten om Karasjok at man ikke kan bedrive ubegrenset gransking av sakene.
«Det forholdet at kommisjonens arbeid skal være avsluttet innen rimelig tid, vil nødvendigvis sette visse begrensninger for hvor dypt kommisjonen kan og bør gå i utredningen av enkeltsakene.»
«Kommisjonen har etter finnmarksloven § 32 første ledd ansvaret for saksopplysningen både i saker om kollektive rettighetserverv og i saker om individuelle rettighetserverv. Ansvaret er ikke ubegrenset, men innebærer etter bestemmelsens ordlyd at sakene skal være «tilstrekkelig opplyst» til at kommisjonen skal kunne ta stilling til de spørsmålene sakene reiser.
Ved vurderingen av pliktens rekkevidde er det i hver enkelt sak sett hen til hva som vil være påkrevd for at kommisjonen skal kunne danne seg en begrunnet oppfatning om de spørsmålene sakene reiser. Det er også sett hen til at arbeidet med å fremskaffe vanskelig tilgjengelig kildemateriale ikke i uforholdsmessig grad bør gå ut over fremdriften i arbeidet. Det forholdet at kommisjonens arbeid skal være avsluttet innen rimelig tid, vil nødvendigvis sette visse begrensninger for hvor dypt kommisjonen kan og bør gå i utredningen av enkeltsakene.»
Usikkert om familien har hatt gammer
Om dette resulterer til at FeFo mister eiendom så har de en rett til å protestere mot avgjørelsen. Styret var svært splittet da saken var oppe i mars.
Et av styremedlemmene, Maret Guhttor, påpekte at det var vanskelig å se om det faktisk var bygninger på flyfotoet. Guhttor er avdelingsdirektør i arbeids- og inkluderingsdepartementet og støtter familiens krav om eiendomsrett uavhengig av oppføringstidspunkt.
Hun forteller også til NRK at hyttene uansett ikke er avgjørende, og understreker at familien har hevd på hyttearealet fordi de har hatt gammer der.
Finnmarkskommisjons rapport motsier Guhttors påstander, og hevder at det ikke er noe som tilsier at familien hadde gammer i området før hyttene ble bygget. Tvisten skal bli behandlet i neste styremøte i FeFo. Wikan ønsker at saken skal bli anket videre til Utmarksdomstolen.
– Det beste er vel å få en domsavgjørelse på det. Da får man også satt en standard for alle sakene, avslutter han.
Les også: Hva er tomtefeste?
