Påstår at det er for å beskytte seg mot naboene
Forholdet mellom de to familiene er ikke spesielt bra. Mellom husene står det stort gjerdet som skille naboene.
Dette gjerdet er fylt med diverse skadelige objekter. Når Østlandsposten er på besøk så får de beskjed om å ikke røre noe på gjerdet som kan være sprøytespisser.
Alt dette er resultatet av en tvist mellom et bofast ektepar og en mor med to døtre som sammen eier en fritidseiendom.
Les også: Slik sjekker du nabogrensen på nett
Påstår at at de er farlige
Det var i 2009 da en utenbys familie kjøpte en fritidsbolig i Tjølling. De satte opp et stort gjerde som både hindret forbi passerende å se inn, og beboer å se ut. Portene var ikke mulig å åpne og uten navneskilt og ringeklokke
De forteller at de er redd for ekteparet og at de har oppført seg truende og gjort hærverk på boligen deres.
– Vi er livredde for dem, og vi frykter et blodbad her ute, sier den ene av de tre kvinnene i fritidsboligen, som altså representerer tiltakshaverne bak prosjektene på eiendommen.
– De har utøvd vold mot oss. Han bruker å gå rundt med øks og spade, og de roper etter oss. Truer oss på livet. Det er helt forferdelig. De er farlige mennesker, mener kvinnen.
Hun forteller at de har kastet steiner og truet med å ta livet av de, at de er redde for å være på hytta. Hun hevder videre at de har revet ned blomsterkasser, stjålet postkassen og forsøkt å stjele strøm fra jordkabelen deres.
Dette har ført til flere politianmeldelser, uten annet resultatet enn henleggelser. Derfor tok de saken i egne hender, og satte opp et over 20 meter langt gjerde, med en tujahekk i grenseskillet. De hevder at dette er nødvendig for å beskytte mot naboene som de mener og har en aggressiv hund.
– Gjerdet er bygget for vår sikkerhet, og for at eiendommen vår ikke skal utsettes for hærverk. De første årene oppdaget vi at naboene var inne i hagen vår. Barnebarna deres sto oppe på muren, og de lekte inne i hagen vår. De var der også, og de danset rundt inne på eiendommen vår, hevder hytteeieren.
Les også: Når kan jeg klippe hekken til naboen?
Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene
På den andre siden av gjerdet finner vi ekteparet Skalleberg. De er uenig i påstandene, og føler behov for å renvaske seg etter alle politianmeldelsene som er for tyveri, trusler og skadeverk. De kaller naboskapet for vanskelig og mener at påstandene til de tre kvinene er sjikanerende. De har en advokat på saken.
– Vi har alltid ønsket et godt naboskap. Vi har forsøkt å komme dem i møte og få dem i tale, men det har vært vanskelig, sier Gjert Einar Skalleberg.
Kona Kristin har forsøkt å ha dialog med naboene, men det har vært umulig. Da hun oppdaget piggtråd og sprøytespisser valgte Kristin å anmelde tilbake. Den ble dessverre henlagt.
– Ikke rør dem. Vi tror det er sprøytespisser til insulin eller noe slikt. Dessuten står det rustne sagblader opp ned i overkant av gjerdet. Dem vil du ikke ha i fingrene, sier forteller han til Østlandets journalist om gjerdet.
Alt fra denne saken har han lagret i flere permer, blant annet deler av piggtråden.
– Tenk om barnebarna våre skulle tråkke på dem. Det er så unødvendig. Man kan undres hva som får folk til å gjøre noe slikt, sier han. Det var søsteren hans som eide fritidsboligen før kvinnene.
Fikk beskjed om å fjerne gjerdet
Kommunen mente at gjerdet som skiller de to partene er ulovlig, og har pålagt kvinnen å fjerne det. Når det ikke førte frem, sendte de varsel om tvangsmulkt. Kvinnene svarte med dette med å anmelde Larvik Kommune og mente at dette var trusler. Denne anmeldelsen ble henlagt.
Kvinnene hyret en advokat og ville kun fjerne gjerdet på en betingelse.
– Da må eventuelt kommunen kjøpe eiendommen vår. Vi har tilbudt dem å kjøpe den til markedspris, som er 4,5 millioner kroner. Det ønsker ikke kommunen, og dermed må gjerdet blir stående, fastslår den ene kvinnen overfor ØP.
Hun nekter for at det er sprøytespisser på gjerdet, men kun vanlig piggtråd som ble satt opp for at ikke motparten skal klippe i stykker trærne.
Tømrer nekter for å ha satt opp gjerdet
ØP har tatt en prat med tilsynsjurist Thor Håkon Lindstad i Larvik Kommune. Han forteller at selv om dispensasjonssøknaden for gjerdet blir godkjent, så er oppsettet av piggtråd og rustne sagblader så klart ikke lov.
– Piggtråd og rustne sagblader ved og på gjerdet medfører at gjerdet som sådan er ulovlig. Uavhengig har tiltakshaver en plikt til sikring slik at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, Så vidt jeg kan bedømme er piggtråd og rustne sagblader ganske klart på kollisjonskurs med denne bestemmelsen, fastslår han.
Kvinnene svarte ikke på ØB videre henvendelser, men Linstad tok kontakt med deres advokat via mail og ga beskjed om at gjerdet var; «såpass amatørmessig utført at vi krever ansvarsrett for å forsikre oss om at det er tilstrekkelig sikkert konstruert».
Til svar fikk han en fakturakopi fra en tømrer, som advokaten mente beviser at en fagmann sto bak gjerdeoppsettet. Videre søker advokaten dispensasjon for kravet om ansvarsrett, noe kommunen innvilger med bakgrunn i fakturaen.
ØP tok en prat med tømreren som bekrefter at han har arbeidet for kvinnene, men at han ikke satte opp selve gjerdet og vil på ingen måte assosieres med det.
– Jeg boret hull i fjellet og monterte stolper. Det er ikke jeg som har bygget gjerdet, det fremgår også av fakturaen. Jeg sa tydelig til dem at de måtte bygge noe lavt, og at de måtte holde seg til regelverket, forteller han.
Kvinnene svarte også Larvik kommune med flere påstander om ekteparet Skalleberg.
Gjert Einar kaller dette for oppspinn, og forteller at de har bedt advokaten sin om å forberede en sak og søksmål med utgangspunkt i brudd på bestemmelser i skadeerstatningsloven og spesiallovgivning. Han håper at de kan få fred og at det blir slutt på alle de falske påstandene.
– Et hyggelig naboskap der man kan ta inn posten mens den andre er på ferie, eller bare snakke sammen om løst og fast hadde vært hyggelig. Jeg tror imidlertid ikke det vil skje, men om de ønsker det, så er vi klare, legger kona til.
Trenger du advokathjelp i en eiendomssak? Les mer om det her
