Håndverkertjenesteloven paragraf § 1 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 1 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 1 med lovkommentarer – når gjelder håndverkertjenesteloven?

Håndverkertjenesteloven § 1 regulerer lovens alminnelige virkeområde, altså i hvilke situasjoner og områder loven kan anvendes. Helt overordnet kan vi si at loven gjelder avtaler mellom tjenesteytere og forbrukere innen byggesektoren. For anvendelse stilles det først krav til at det foreligger en avtale eller et oppdrag, deretter krav til hver av partene, og til slutt krav til avtalens innhold.  


§ 1. Alminnelig virkeområde.

(1) Loven gjelder avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som inngås mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere.

(2) Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. ​

(3) Også organisasjoner eller offentlig virksomhet som yter tjenester mot godtgjøring anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet.

(4) Disse tjenester omfattes av loven:

(a) arbeid på ting, likevel ikke behandling av levende dyr.

(b) arbeid på fast eiendom, unntatt nyoppføring av bygning for boformål og annet arbeid som utføres umiddelbart som ledd i slik oppføring.

Må være en avtale eller et oppdrag

Det følger av bestemmelsens første ledd at håndverkertjenesteloven gjelder for avtaler eller oppdrag. Det vil vanligvis ikke være noen tvil om at det foreligger en avtale eller et oppdrag. Om det er inngått en avtale om tjenesten, beror på alminnelige avtalerettslige regler. Kort oppsummert vil det avgjørende for om det er inngått en bindende avtale mellom partene, være om partene har rimelig grunn til å tro, eller en berettiget forventning om at det er inngått en avtale.

Krav til partene

Loven gjelder for avtaler mellom tjenesteytere i deres næringsvirksomhet og forbrukere. En forbruker regnes som en fysisk person som kjøper en vare eller tjeneste hovedsakelig til privat bruk, uten å være ledd i en næringsvirksomhet.

Tjenesteyteren er en person som utfører tjenester i næringsvirksomhet. Det er ikke noe krav om at tjenesteyteren har den aktuelle virksomheten som sin primære inntektskilde. På denne måten åpner loven også for at arbeid utenfor jobb kan omfattes, for eksempel egne oppdrag i helgene eller på ettermiddagene.

Loven kommer ikke til anvendelse hvis håndverkeren anses å være fast ansatt hos forbrukeren. Loven kommer heller ikke til anvendelse ved tilfeldig arbeid som faller utenfor tjenesteyterens virksomhet.

I lovens tredje ledd åpnes det også for at organisasjoner eller offentlig virksomhet som yter tjenester mot en form for godtgjøring, må anses for å yte tjenester i næringsvirksomhet. Følgelig gjelder loven også for tjenester som ytes av det offentlige eller andre organisasjoner. Det avgjørende vil være om tjenestene ytes mot godtgjøring.

Hvilke tjenester omfattes?

Avtalen eller oppdraget må gjelde tjenester. Lovteksten nevner reparasjoner, vedlikehold, installasjoner og ombygging som eksempler. De konkrete reglene om hva slags tjenester loven gjelder for, fremgår av lovens fjerde ledd.

Arbeid på ting

Det følger av bokstav (a) at loven gjelder for arbeid på ting. “Ting” skal, i lovens kontekst, forstås som betegnelse for alle ikke-levende gjenstander, som ikke kan anses som fast eiendom. Det må således avgrenses mot behandling av levende dyr og behandling av mennesker. Eksempler på ting kan være en sykkel eller en støvsuger. Det må også avgrenses mot arbeid som ikke krever noen form for manuell innsats, og som ikke gir noe utslag på tingen. Noen former for forhåndsundersøkelser vil likevel falle innenfor lovens virkeområde.

Arbeid på fast eiendom

Det fremgår av bokstav (b) at loven gjelder for arbeid på fast eiendom. Dette kan for eksempel være rydding av snø, vedlikehold av hus og/eller hage, eller bygging av en garasje. Det må imidlertid avgrenses mot oppføring av bygninger med boformål, og annet arbeid som utføres umiddelbart i en slik prosess. Slike arbeider reguleres av bustadoppføringslova. Avgrensningen kan være noe problematisk når man skal skille mellom omfattende vedlikehold og nybygging. Lovens forarbeider gir et eksempel på ombygging, ved at en bolig utvides med to nye rom som henger sammen med det gamle. Det er imidlertid ikke alltid like klart, og vurderingen må foretas konkret i den enkelte sak.

Avgrensning mot vanlige kjøp

Når det gjelder lovens avgrensning mot vanlige kjøp, reguleres dette av håndverkertjenesteloven § 2.