Håndverkertjenesteloven § 27 regulerer forbrukerens rett til å fremsette krav mot tidligere leverandørledd. Med tidligere leverandørledd menes den som har levert materialene til oppdragstakeren, samt vedkommendes underentreprenør. Den faglige termen for dette er såkalt springende regress. Bestemmelsen har en tilsvarende oppbygging som kjøpsloven § 49 a.
Forbrukerens rett til å fremme krav mot tidligere leverandørleddet
Etter første ledd kan forbrukeren fremme krav mot andre enn den som var forbrukerens direkte kontraktspart. Dette gjelder dersom det kan konstateres en mangel ved tjenesten. Kravet til mangel omfatter dermed ikke bare den som har levert til tjenesteyteren. Det kan også fremmes overfor et tidligere yrkesleverandørledd i kjeden. Likevel er det slik at mangelen må foreligge mellom det bakenforliggende ledd og dennes etterfølgende kontraktspart. De kravene forbrukeren har hjemmel til å fremsette følger av §§ 24-26. Uttrykket “tilsvarende krav” omhandler både kravets art og omfang.
Avtaler som innskrenker tjenesteyterens krav
Bestemmelsen i andre ledd tar for seg avtaler i tidligere leverandørledd som innskrenker tjenesteyterens eller en annen erververs krav. Slike avtaler kan ikke inngås overfor forbrukeren i større utstrekning enn det som kan avtales mellom forbrukeren og tjenesteyteren. Dette følger av forarbeidene. Etter tredje ledd vil også manglende reklamasjon i tidligere leverandørledd være uten betydning for forbrukerens krav. Imidlertid kan ikke forbrukeren fremme krav overfor leverandøren dersom mangelen er oppgjort med tjenesteyteren eller et annet mellomliggende ledd. Dermed må det samme gjelde dersom kravet tidligere er forlikt eller ettergitt. Dette er fordi en slik avtale også kunne vært inngått mellom forbrukeren og tjenesteyteren, jf. forarbeidene.
Egne reklamasjonsfrister for krav overfor leverandøren
Dersom forbrukeren ønsker å fremme krav direkte overfor leverandøren, gjelder egne reklamasjonsfrister. Til tross for at det er tilstrekkelig reklamert i tidligere ledd, vil det være uten betydning for forbrukerens krav. Det presiseres i forarbeidene at det dermed løper en egen frist for forbrukeren til å fremme sine krav direkte overfor leverandøren. Det må imidlertid være etter de samme regler som mellom tjenesteyteren og forbrukeren.
I samsvar med reglene i § 22
Det følger av bestemmelsen at reglene i § 22 gjelder tilsvarende. Dette innebærer at forbrukeren må varsle leverandøren innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Etter forarbeidene må det ved vurderingen må tas hensyn til at det vanligvis vil være naturlig at forbrukeren tar opp forholdet med tjenesteyteren før han reklamerer overfor leverandøren. Likevel er det presisert at forbrukeren ikke kan avvente til forholdet til tjenesteyteren endelig avklares, dersom dette tar lang tid. I tillegg løper de samme absolutte reklamasjonsfrister som etter § 22, der det skal tas utgangspunkt i tidspunktet da tjenesten er avsluttet.
Krav overfor en yrkesutøver
Etter bestemmelsens fjerde ledd kan forbrukeren, i likhet med rettighetene i første til tredje ledd, fremme et krav overfor en yrkesutøver. Dette gjelder for tilfellene der arbeidet er utført av yrkesutøveren, etter avtale med tjenesteyteren, og det foreligger mangel ved arbeidet eller deler av det. Det er presisert i forarbeidene at ansvaret bare gjelder for selvstendige yrkesutøvere, og at det dermed ikke finnes noen tilsvarende bestemmelse i kjøpsloven.
Reklamasjonsfrist for krav mot tidligere ledd
Bestemmelsens femte ledd regulerer reklamasjonsfristen der tjenesteyteren fremsetter krav mot tidligere ledd. Bestemmelsen gjelder for tilfellet der en forbruker gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som og kunne vært gjeldende mot det tidligere leddet etter § 27 første til fjerde ledd. For disse tilfellene er det forbrukerens reklamasjonsfrist etter § 22 andre ledd som kommer til anvendelse for tjenesteyterens krav.
Bestemmelsens femte ledd er noe nyere, og trådte i kraft fra 1. juli 1998.
Erstatningsansvar
Det følger av bestemmelsens sjette ledd at personer som ikke har mangelsansvar etter § 27, kan risikere å bli erstatningsansvarlig etter § 28. Dette gjelder dersom de har gitt opplysninger på vegne av materialleverandøren eller tjenesteyteren.
§ 27. Krav mot tidligere leverandørledd m.m.
(1) Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet.
(2) Avtale i tidligere leverandørledd som innskrenker tjenesteyterens eller annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukeren i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og tjenesteyteren.
(3) Ved krav mot tidligere leverandørledd gjelder reklamasjonsreglene i § 22 tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og leverandøren.
(4) Forbrukeren kan på samme vilkår som i (1) til (3) gjøre sitt krav som følge av en mangel ved arbeidet gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med tjenesteyteren har utført arbeidet eller den del av det som mangelen gjelder.
(5) I den grad forbrukeren gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkesleverandørledd eller annen yrkesutøver etter reglene i (1) til (4), gjelder reklamasjonsfristen i § 22 (2) for videre mangelskrav fra tjenesteyteren mot det tidligere leddet, dersom ikke annet følger av avtalen mellom tjenesteyteren og det tidligere leddet. Regelen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere ledd som følger av at forbrukeren har gjort gjeldende mangelskrav.
(6) En person som ikke har mangelansvar etter leddene foran, og som på vegne av tjenesteyteren eller i egenskap av eller på vegne av tidligere leverandørledd har gitt slike opplysninger om tjenesten som nevnt i § 18, er ansvarlig overfor forbrukeren etter reglene i § 28. Reklamasjonsreglene i § 22 gjelder tilsvarende i forholdet mellom forbrukeren og den ansvarlige etter leddet her.
