Håndverkertjenesteloven § 31 åpner for å avgjøre erstatningsansvaret ved standarderstatningsutmålinger.
Bestemmelsen gir adgang til å avgjøre erstatningsansvaret ved standarderstatningsutmålinger. Dette kan gjøres i stedet for utbetaling etter § 30. Bestemmelsen gjelder bare tap som skyldes forsinkelse.
Første ledd
Det følger av første ledd at avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Den avtalte normalerstatningen må dekke tap og ulemper som forholdet vanligvis medfører for forbrukeren. Hvis det er avtalt normalerstatning, kan forbrukeren kreve dette uten å legitimere tapet eller ulempen.
Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.
Andre ledd
Forbrukeren kan likevel kreve erstatningen utmålt etter § 30 dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt uaktsomt, forsømt å begrense tapet eller det foreligger andre særlige grunner.
Bestemmelsen fungerer som en sikkerhetsventil. Forbrukeren kan kreve å få dekket det faktiske tap i stedet for den avtalte normalerstatningen. Det fremgår av NOU 1979: 42 s. 125 at det skal “nokså tungtveiende grunner til for å fravike en avtale om normalerstatning”. En “særlig grunn” kan være at forbrukeren lider et vesentlig større tap enn normalt, eller at tapet er av særlig stor betydning for ham.
§ 31. Normalerstatning for forsinkelse.
(1) Avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.
(2) Dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, har forsømt å begrense tapet, eller det foreligger andre særlige grunner, kan forbrukeren i stedet kreve erstatningsen utmålt etter § 30.
