Håndverkertjenesteloven § 32 inneholder grunnleggende regler om fastsettelse av pris, særlig når dette ikke følger av avtalen.
Utgangspunktet er at partene står fritt til å avtale prisen for tjenesten. Denne må være innenfor rammene av blant annet prisloven § 18 og avtaleloven § 36. Dersom partene ikke har avtalt noen pris, må denne regnes ut etter bestemmelsen i første ledd.
Første ledd
Hvis prisen ikke følger av avtalen, skal den regnes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden. Prisen for tilsvarende tjenester på avtaletiden kalles også for gjengs pris.
Det finnes ikke alltid en gjengs pris for den aktuelle tjenesten. Forbrukeren skal da betale det som er en rimelig pris etter tjenestens art, omfang og forholdene ellers. Det følger av NOU 1979: 42 s. 97 at «noen prinsipiell forskjell mellom hvordan man skal finne gjengs pris og hvordan man skal finne frem til rimelig pris er det ikke. I begge tilfeller bruker man de holdepunkter markedet kan gi, men ved gjengs pris vil forholdene være direkte sammenlignbare, mens det ellers blir spørsmål om å finne best mulige paralleller».
Tjenestens utføring er også nevnt som et av momentene ved vurderingen. Dette momentet peker særskilt på tjenestens kvalitet og godhet, sml. kjøpsloven § 45 første ledd.
Andre ledd
Andre ledd regulerer betydningen av at det er gitt et prisoverslag. Bestemmelsen er kun aktuell der prisen ikke følger av avtalen. Dersom det er gitt et prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense er uttrykkelig avtalt, eller hvis tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.
Bestemmelsen setter en grense for hvor høy prisen kan bli der det er gitt prisoverslag. Prisoverslaget vil være bindende som en omtrentlig angivelse av tjenestens maksimalpris. Dersom det ikke er avtalt hvor høy prisen kan bli i forhold til prisoverslaget, kan den ikke overstige prisoverslaget vesentlig. Prisen kan i alle fall ikke overstige overslaget med mer enn 15 prosent.
Partene kan bli enige om en annen prisgrense enn 15 prosent. En slik prisgrense må imidlertid være uttrykkelig avtalt. Pristillegg og ekstra materialer etter § 33 vil kunne kreves i tillegg til påslaget.
Når det er gitt prisoverslag med virkninger som følger av bustadoppføringslova § 41 tredje ledd og håndverkertjenestelovens § 32 andre ledd, ble klargjort i HR-2016-761-A. Høyesterett kom til at prisopplysninger fra entreprenøren til forbrukeren som en klar hovedregel vil anses for å være et prisoverslag. Det ble vist til formålet med prisoverslag, som er å gi forbrukeren en pekepinn på hva han må regne med å betale for arbeidet.
Tredje ledd
Tredje ledd samsvarer med hva som må antas å følge av alminnelige bevisbyrde- og presumsjonsregler. Bestemmelsen gir i tillegg tjenesteyteren særlig oppfordring til å skape klarhet rundt avtalegrunnlaget. Det er også en fordel for forbrukeren å kunne vise til uttrykkelige lovregler.
Første punktum
Første punktum slår fast at det ved uenighet er opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. Dersom det er oppgitt et bestemt beløp uten forbehold, er utgangspunktet at det foreligger en bindende fast pris. Det kreves sterke bevis for at en prisopplysning i en kontraktssituasjon kun skal regnes for å være en uforpliktende prisantydning.
Bestemmelsen gjelder ikke hvis det er uenighet om det overhodet er gitt opplysninger om prisen. Hvis forbrukeren påberoper seg at tjenesteyteren har gitt en slik opplysning, må han sannsynliggjøre det. Bestemmelsen vil heller ikke komme til anvendelse hvis uenigheten gjelder størrelsen på prisangivelsen.
Andre punktum
Etter andre punktum skal en prisangivelse omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter. Dette gjelder likevel ikke hvis det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.
Tjenesteyteren vil ikke ha noen rimelig grunn til å oppgi pris eksklusiv merverdiavgift. Dersom han likevel gjør det, må han gjøre forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på dette. Dette gjelder også hvis det eksisterer en bransjesedvane om at prisen oppgis eksklusiv merverdiavgift.
Det er ikke tilstrekkelig at forbrukeren “burde ha visst” om avgiften for at han skal betale. Merverdiavgift i tillegg til prisangivelsen kan kun kreves dersom forbrukeren visste om dette. Det er kunnskapen på avtaletiden som er avgjørende.
Fjerde ledd
Fjerde ledd må ses i sammenheng med § 5 tredje ledd. Hvis tjenesteyteren har forsømt sin plikt til å utføre tjenesten på rimeligst måte, skal prisen likevel som utgangspunkt beregnes som om tjenesten var utført på den rimeligste måten.
Dersom det ikke er avtalt en fast pris for tjenesten, vil utføringsmåten kunne få betydelige følger for forbrukerens regning. Hvis tjenesteyteren kan utføre tjenesten på flere tilfredsstillende måter, plikter han å utføre den på den billigste måten. Hvis han ikke gjør dette, kan han bare kreve en rimelig pris for arbeidet utført på rimeligste måte.
Tjenesteyteren kan likevel få dekket kostnadene ved en dyrere utførelse. Dette forutsetter at den samlede betalingen ikke overstiger verdien av det utførte arbeidet for forbrukeren. Hvorvidt det er rimelig å få dekket slike ekstrakostnader, må vurderes konkret.
§ 32. Fastsetting av prisen.
(1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers.
(2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33.
(3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet.
(4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren.
