Håndverkertjenesteloven paragraf 4 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 4 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 4 med lovkommentar – hvem bærer risikoen for meldinger?

Håndverkertjenesteloven § 4 regulerer hvem som må bære risikoen for sending av meldinger. Hovedregelen er at mottakeren av meldingen bærer risikoen for sendingen. Hvis en melding gis i samsvar med loven og på en forsvarlig måte, og ikke annet er avtalt, vil meldingen bli ansett for å være gitt av avsender i tide, selv om den blir forsinket eller feilsendt.


 § 4. Risikoen for sending av meldinger.

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

Hva betyr det at melding må gis “i samsvar med loven”?

Meldingen må være gitt “i samsvar med loven”. Meldingen kan følgelig ikke stride mot ufravikelig lov. Loven kan også stille ulike materielle krav til meldingen, avhengig av avtalen for øvrig.

Hva innebærer det at meldingen skal sendes på forsvarlig måte?

Hovedregelen i norsk kontraktsrett er formfrihet. Dette innebærer at partene står fri til å velge hvordan de ønsker å binde seg til en avtale – enten dette er skriftlig eller muntlig. Ulike situasjoner, avtaletyper og hensyn kan imidlertid tilsi at enkelte former for kommunikasjon mellom partene er å foretrekke. Avtaler om større verdier kan for eksempel ha krav om skriftlighet.

Hva som er en forsvarlig måte å sende meldinger på, beror blant annet på tidligere kommunikasjon mellom partene og det øvrige forholdet mellom partene. Hvis tidligere meldinger har blitt utvekslet over e-post, vil det kanskje være tvilsomt om det er tilstrekkelig å plutselig legge igjen en beskjed på telefonsvareren.

Generelt vil skriftlig kommunikasjon være foretrukket over muntlig kommunikasjon. Av hensyn til bevissikring i en eventuell tvist, kan det være lurt å sende posten rekommandert.

Bestemmelsen gjelder kun dersom ikke annet fremgår av loven

Selv om det gjøres klart at det normalt sett er mottakeren som bærer risikoen for at en melding kommer frem riktig, og til riktig tid, gjelder dette kun hvis ikke noe annet fremgår av loven. Et eksempel er håndverkertjenesteloven § 5, hvor forbruker kan miste rettigheter med mindre hans melding faktisk har nådd frem til tjenesteyteren.