Knut Høgmø eier og leier ut et gammel hus i Trondheim.
For to år siden oppdaget han at det var store fuktskader i kjelleren.
– Vi begynte å merke på noen plasser at det var fuktutslag på muren. Det er et gammelt hus med gråsteinmur og ingen plastikk i bunnen. Siden huset er såpass gammelt, og fukten kom fra grunnen, tenkte vi at det ville være lurt å drenere, forteller han til Nettavisen.
Dessverre ga ikke dreneringen ønsket resultat, selv om det ble forskriftsmessig gjennomført med isolasjon og drensrør under på det laveste punktet.
– Etter to år var det blitt enda verre enn før. Det ble tett på utsiden, men det trakk fukt rett opp og på innsiden av muren. Soverommene i kjelleren ble ubeboelige, sier Høgmo.
Nå vil Høgmo gjennomføre dreneringen på nytt og er veldig spent på hvordan det vil gå.
Henning Becker i EPS Fuktsikring Midt-Norge har sett mange tilfeller tilsvarende Høgmo sitt. Han hevder at det sjelden hjelper å isolere og drenere om huset står i fuktig grunn.
– Mange drenerer fordi det står i taksten at det er gammel drenering. Men så drenerer de på grunn av saltutslag eller avflassing i kjelleren. Dette er imidlertid tegn på det vi kaller kapillært fuktopptrekk, fukt som kommer fra fuktig grunn, og mot dette hjelper ikke drenering, forteller han til Nettavisen.
I 2017 var mellom 40 og 45 prosent av alle saker relatert til til vannskader eller fukt, ifølge boligselgerforsikringsselskapet Protector. Fukt og vannskader utgjør derfor en betydelig stor andel av konfliktsaker mellom kjøper og selger av bolig, skriver Nettavisen.
I følge en rapport utført av Sintef Byggforsk fra 2015 er fukt involvert i 3 av 4 byggskader, i følge Nettavisen.
Det er i følge Folkehelseinstituttet mange helsemessige risikoer forbundet med å bo i en fuktskadet bolig. Det er økt sjanse for luftveisinfeksjoner og forverring av astma. FHIs rapport fra 2016 anslår at det er 30-50 prosent økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger.
Les også: Alt om fukt- og råteskader
Henning Becker forteller til Din Side at man kan se på grunnmuren hva slag fuktskade det er og hva som er årsaken.
– Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenering løse problemet. Men malingsflass, bobler og tapetbobler i nedkanten av veggen skylds vanligvis fukt i bakken, og da løser ikke drenering problemet. En kjeller som ligger langt ned i bakken kan også skaper et lite undertrykk som så øker kapilæreffekten (opptrekket) i muren. Murer som ser helt bra kan trekke mer fukt når de blir varme, ifølge Becker.
Høgmo håper likevel at EPS Fuktsikring Midt Norge kan hjelpe han med problemet. Midt-Norge AS, bruker en teknologi kalt pulserende elektromose som ved hjelp av elektroder som festet i muren kan snu vannmolekylene og holde muren tørr. Dette løser ifølge Becker i de aller fleste tilfeller problemet med fuktopptrekk fra grunnen.
– Jeg er veldig spent på hvordan dette går, sier Høgmo til Nettavisen.
Utvendig fuktsikring, som drenering, er vanligvis nødvendig uansett, for å sikre bygget mot pressende fukt utenfra, opplyser Trond Bøhlerengen, forsker i Sintef Community (tidligere Sintef Byggforsk) til Nettavisen.
Han mener at elektropulsteknologien kan fungere, men at de har sett tilfeller da det ikke har hatt noen synlig effekt i det hele tatt. I tilfeller med naturstein og eldre murvegger er det liten sannsynlighet for forbedringer.
Becker hevder derimot at teknologien vil fungere på alle ulike typer mur, men med ulike tilpasninger av teknologien på hver enkelt installasjon, skriver Nettavisen.
