Husleieloven § 2-17 regulerer betydningen av offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger. Dette gjelder innskrenkninger gitt i lov eller i vedtak i medhold av lov.
Bestemmelsen lyder som følger:
§ 2-17. Offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger
Bestemmelsene om mangler gjelder tilsvarende dersom den avtalte bruk hindres av bestemmelser i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov.
Det sentrale ved bestemmelsen er at den angir at reglene for mangler også gjelder for disse formene for rettslige mangler. De ordinære mangelsreglene gjelder i utgangspunktet kun for fysiske mangler ved husrommet.
De samme unntakene som gjelder for fysiske mangler, gjelder dermed også ved rettslige mangler. Dette innebærer at en leier ikke kan gjøre gjeldende en offentlig innskrenkning hun “kjente” eller “måtte kjenne til”, jf. husll. § 2-6 (1). I rettspraksis er det imidlertid lagt til grunn at det heller ikke foreligger mangel dersom leieren “burde” kjenne til innskrenkningen. Dette følger av Rt. 1990 s. 538 som gjaldt den tidligere husleieloven. Det er noe uklart om dette også gjelder for rettslige mangler etter den nye loven.
Dersom det foreligger mangel som følge av offentligrettslig rådighetsinnskrenkning, vil leieren kunne kreve alle de samme beføyelser som ved fysisk mangel. Dette betyr at alle beføyelsene i husleielovens kapittel 2 kan gjøres gjeldende.
