Husleieloven paragraf 8-1 med lovkommentar

Husleieloven § 8-1 med lovkommentar

Husleieloven § 8-1 regulerer adgangen til å overføre leieforpliktelsen til ny leietaker. Bestemmelsen setter visse vilkår for slik overføring.


Bestemmelsen lyder som følger:

§ 8-1. Den alminnelige regelen om overføring

Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av avtale eller lovbestemmelse.

Krav om utleiers samtykke

Bestemmelsen gir uttrykk for alminnelige obligasjonsrettslige regler. Det er slik at en rettighetshaver kan overføre sin rett, eller sitt krav, til en annen, uten samtykke fra debitor. Et pliktsubjekt, eller en skyldner, har imidlertid ingen slik betingelsesløs rett. Dette begrunnes i praktiske hensyn: –Hvem som kan inndrive gjelden din har liten betydning, annet enn at den nye kreditoren kan være mer pågående. –Hvem som er pliktig å innfri gjelden kan derimot være avgjørende for hvorvidt innfrielse oppnås. Kreditor er i sistnevnte tilfelle prisgitt debitors betalingsevne og -vilje. Dette tilsier at overføring av gjeld til en ny debitor bør være betinget av kreditors samtykke.

Unntak

På samme måte som i alminnelig obligasjonsrett, kan partene benytte seg av sin avtalefrihet til å omgå kravet om samtykke fra utleier. Partene kan altså avtale at leietaker kan overføre sine rettigheter og plikter etter kontrakten til en ny leietaker, uten at utleier må samtykke. På et vis blir dette som et forhåndssamtykke. Det vil da kun være leietaker som avgjør om pliktene skal overføres til an annen.

Praktisk betydning

Regelen i bestemmelsen er praktisk nyttig. Det å overføre en leieforpliktelse, der hvor den for eksempel ikke kan sies opp, er vanlig. Regelen vil også gjelde ved midlertidig overføring til annen leietaker. Dette er tilfelle ved såkalt “fremleie”. Dette forstås som tilfelle hvor man som leietaker midlertidig ønsker å forlate leieforpliktelsen, uten å måtte si opp. Dette krever at en ny leietaker trer inn i kontrakten, og dermed påtar seg dens plikter. Bestemmelsen medfører at slik fremleie enten må avtales på forhånd, eller godkjennes av utleier.