Hva er skjeggkre?
Skjeggkre har blitt mer og mer vanlig i norske hjem siden de først ble oppdaget i 2013 . Insektene er vingeløse og anses faktisk som et av de eldste insektene på jorden. I Norge finner vi bare skadedyrene innendørs. Det har med tiden blitt vanskeligere å fremme krav grunnet skjeggkre i boligen, kan det lønne seg å kontakte en advokat for en prat. I advokatfirmaet Teigstad jobber det flere advokater som har inngående kunnskap om hva som skal til for å få for eksempel prisavslag grunnet skadedyrene.
Skjeggkre forveksles ofte med sølvkre. Forskjellen ligger i at skjeggkre er større og har lengre haletråder. Hvis du er usikker på om du har skjeggkre eller sølvkre i din bolig, kan du lese nærmere om likhetene og forskjellene her.
Hvordan legger man merke til dyrene?
Først og fremst er dyrene aktiv på natten. Hvis man slår på lyset uventet mitt på natten kan man få øye på dem. En enklere måte kan være bruk av ulike typer feller. Mistenker du at du har skjeggkre, kan du forsøke å legge ut en eller flere limfeller slik at dyrene setter seg fast. Dyrene tiltrekkes ellers av fuktige boforhold, så dersom boligen har et problem knyttet til fukt, drenering eller andre vannskader, kan det lønne seg å være litt ekstra oppmerksom.
Hvordan kan man unngå å få dyrene i boligen?
Hovedlinjen er naturligvis å passe på å ikke få med seg dyrene inn i huset. Siden skjeggkre ikke bor utendørs, må de på et eller annet vis transporteres inn i boligen. Slik spredning kan ofte forekomme ved flytting, eller via ulike emballasjer som for eksempel pappesker. Videre kan man passe på å ikke ha fuktige forhold i boligen, da krypdyrene som nevnt trives best i er slikt miljø. Ellers bør man være påpasselig med å begrense potensielle gjemmesteder. Typiske steder dyrene gjemmer seg er for eksempel sprekker og hull i gulv eller vegg. Et fjerde råd er å begrense dyrenes mattilgang. Dette gjøres best ved godt og jevnlig renhold av boligen.
Les også skjeggkredommen, som nylig har vært oppe for Høyesterett.
Hvordan blir jeg kvitt dyrene?
På landsbasis viser det seg svært vanskelig å bli kvitt dyrene for godt, men vi kan holde bestanden på et moderat nivå. Når det gjelder utryddelse i den enkelte bolig, peker forskningen på at bruk av forgiftet åte er det mest effektive. Etter at et dyr har dødd etter å ha spist råten, sitter giften fortsatt i dyret. Dermed vil også dyrene som spiser det døde dyret bli forgiftet. Forgiftet åte har dermed en effekt som vedvarer i lengre tid. Det er ikke problematisk å utnytte forgiftet åte samtidig som man benytter seg av øvrige metoder, som for eksempel limfeller. På toppen av dette vil en aktiv utøvelse av forebyggingstiltakene nevnt i avsnittet ovenfor, definitivt hjelpe til.
Les også: Avhendingslovens regler om prisavslag ved mangel på eiendommen.
Hvilken skade utgjør skjeggkre?
Dyrene utgjør ikke noe helsefare for mennesker. Når det gjelder boligen utgjør heller ikke dyrene en skade av særlig betydning. Riktignok kan dyrene spise på for eksempel tapet. Imidlertid kan dyrenes tilstedeværelse gå hardt utover psyke og trivsel. Dyrene kan bli voldsomt store i antall, og de sprer seg fort ut over hele huset. Til slutt klarer man ikke lengre unngå dem. Som nevnt innledningsvis trenger man ikke nøle ved å få en kostnadsfri vurdering av en advokat.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008