Hvem er en nabo?
Naboeiendom etter naboloven er ikke utelukkende begrenset til eiendommer som har fysisk grense mot hverandre. Det følger av lovens forarbeider at “med «granneeigedom» meiner Utvalet “faste eigedomar som ligg såleis innåt eller nær kvarandre at tiltak og tilhøve på ein av dei får fysisk eller kjemisk verknad på ein eller fleire av dei andre – å seia om verknaden er så stor at folk rekner med han i det daglege livet””. Dette innebærer at alle eiendommer som kan bli berørt av den ulovlige virksomheten vil regnes for å være naboeiendommer.
Eiendommen som blir rammet av skade eller ulempe kan ikke være den samme eiendommen som skaden eller ulempen kommer fra. Derfor må for eksempel tvister mellom utleier og leietaker som bor i samme enhet, løses på bakgrunn av reglene i husleieloven. For tvister mellom andelseiere i borettslag vil borettslagsloven samt de gjeldende husordensreglene komme til anvendelse.
Hvem kan fremsette krav etter naboloven?
Enhver som har en tilknytning til naboeiendommen over tid kan påberope seg bestemmelsene i naboloven. Tidskriteriet innebærer at loven ikke vil kunne påberopes av for eksempel tilfeldige forbipasserende. På en annen side vil panthaver eller servitutthaver kunne påberope seg naboloven dersom deres interesser blir rammet, selv om de strengt tatt ikke oppholder seg permanent på naboeiendommen.
Hvem kan naboloven påberopes overfor?
Naboloven vil i første rekke kunne påberopes overfor eieren av eiendommen som driver med nabolovstridig virksomhet. Loven vil også naturligvis kunne påberopes overfor den som bruker eiendommen, for eksempel den som leier lokalene.
Videre vil også byggherre og entreprenør kunne være ansvarlige etter naboloven, dersom det oppstår skader eller ulemper ved byggearbeider, eller arbeidet blir gjennomført på en uforsvarlig måte.
