I slutten av januar 2021 behandlet Eidsivating lagmannsrett en sak gjeldende tvist om eiendomsrett til fire hytter på Putten seter i Sel kommune. Hyttene ble solgt i tidsrommet juni 1986 til januar 1987. Grunneier av eiendommen hevdet i 2017 å være eier av alle fire hyttene. Han mente at kjøpekontraktene ikke hadde medført en endelig eiendomsoverdragelse for bygningene. Dette fikk han riktignok ikke medhold i.
Lagmannsrettens vurdering
Avtalene
Etter lagmannsrettens syn måtte eiendomsretten til hyttene anses for å ha gått over på kjøperne. Avtalens innhold, særlig ordlyden sett i sammenheng med avtalegrunnlaget, talte for en slik løsning. Mer konkret påpeker retten at grunneier og hytteeierne hadde ansett seg selv som henholdvis selger og kjøpere av hyttene ved utformingen av kontraktene. Dette indikerte at kontraktene regulerte kjøp av hytteeiendommene. En naturlig konsekvens av dette var at hytteeierne dermed også overtok eiendomsretten. Det var heller ikke holdepunkter for at partene inngikk avtalene med sikte på at de offentligrettslige kravene ikke skulle føre frem. De offentligrettslige kravene syntes å ha blitt sett på som en formalitet partene regnet med ville gå i orden. Dette var ikke noe som var antatt å bli problematisk på et senere tidspunkt.
Grunneiers forhold
Videre hadde grunneier heller ikke gitt noen indikasjoner på at eiendomsretten ikke skulle ha blitt gjennomført. Etter lagmannsrettens syn hadde grunneier, frem til 2017, vært av den oppfatning at hyttene ble solgt i 1986/87 og at salget medførte at eiendomsretten ble endelig overført til kjøperne. Han hadde blant annet ingen innvendinger da kjøperne av hyttene ble omtalt som “hytteeiere” i et referat fra et møte i 2012. Heller ikke forelå det øvrige uttalelser eller handlinger fra grunneier som skulle tilsi at han var av en slik oppfatning at hytteeierne ikke har hatt eiendomsrett til hyttene.
Brudd på offentligrettslig regelverk?
Avtalene kunne heller ikke anses ugyldige med grunnlag i brudd på offentligrettslig regelverk. Det var fra grunneiers side hevdet at regelverket i plan- og bygningsloven vedrørende deling av fast eiendom og bruksendring, ikke ble fulgt på avtaleinngåelsestidspunktet. Bruken av eiendommen ble derfor hevdet å ha vært i strid med lovgivningen. I denne saken tilsa særlige omstendigheter at eiendomsretten likevel var gått over til kjøperne av hyttene. Det skyldtes blant annet at både grunneier og Sel kommune i lang tid hadde utvist passivitet i saken. De hadde over en lengre periode hatt en oppfordring til å bringe forholdene på det rene. Denne muligheten hadde de likevel ikke benyttet seg av. Det ville av derfor være “urimelig om muligheten til å håndheve offentligrettslige interesser nå, skulle begrunne at de privatrettslige avtalene anses ugyldige”.
Lagmannsretten ga med dette hytteeierne medhold i saken.
Les om hytteeiere som er redd for å få turgåere oppetter husveggen her
