Naboloven § 10 regulerer i hvilke tilfeller en nabo kan kreve et tiltak rettet. Bestemmelsen fastslår også eksplisitt når et rettingskrav ikke kan føre frem. I tillegg reguleres når et rettingskrav kan falle bort og hvilke rettigheter naboen har i slike tilfeller.
§ 10. Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5, har grannen krav på vert retta.Dette gjeld likevel ikkje:
(a) når tiltaket er fremja i samsvar med avgjerd etter naboloven § 7, jf. § 8
(b) når det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova, eller
(c) så langt forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre stykket gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
(d) så langt vannressursloven § 6 tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.
Første ledd
Utgangspunktet
Naboloven § 10 første ledd første punktum fastslår at tiltak som strider mot det som er bestemt i lovens §§ 2-5, som utgangspunkt kan kreves rettet av naboen. For å vurdere om naboen har et slikt rettingskrav må man vurdere § 2, § 3, § 4 og/eller § 5 konkret. Det vil si at man må se hen til disse bestemmelser og vurdere den konkrete situasjon man er i, ut i fra disse bestemmelsene. Foreligger det brudd etter en eller flere av disse bestemmelsene, vil naboen som utgangspunkt ha krav på at tiltaket rettes.
Unntakene
Første ledd inneholder også en opplisting i bokstav a til d av i hvilke tilfeller man kan fravike utgangspunktet. Det vil si i hvilke tilfeller naboen ikke har krav på å få rettet tiltaket.
Bokstav a
En nabo har ikke et rettingskrav når tiltaket er bestemt tillatt etter naboskjønn, jf. § 7, jf. § 8. Dette innebærer at dersom et tiltak er behandlet ved naboskjønn og tingrettsdommeren er kommet til at tiltaket kan iverksettes, eventuelt på visse vilkår, kan naboen ikke fremme krav om at tiltaket skal rettes. Dette gjelder selv om det vil være i strid med §§ 2-5.
Bokstav b
Et rettingskrav er heller ikke i behold dersom det foreligger et vedtak om ekspropriasjon eller er gitt samtykke til ekspropriasjon av grunn til tiltaket. Krav på retting vil også falle bort dersom ekspropriasjonsrett følger direkte av en lov. I de nevnte tilfeller vil ekspropriasjonsretten ha hjemmel i et rettslig grunnlag. Det anses altså lovlig. Av den grunn kan en nabo ikke fremme krav om å rette tiltaket.
Bokstav c
Et krav på retting vil heller ikke føre frem når forurensningsloven § 10 annet ledd gjør unntak fra rettingsadgangen. Dette vil i følge den nevnte bestemmelsen være i tilfeller hvor forurensning er tillatt etter forurensningslovens § 11 eller etter forskrift som fastslår at nabolovens §§ 6, 7 og 8 ikke gjelder. Etter forurensningsloven § 11 første ledd vil forurensning være tillatt dersom forurensningsmyndighetene etter søknad gir tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Det må altså foreligge en særskilt tillatelse.
Bokstav d
Også vannressursloven § 6 tredje ledd kan gjøre unntak fra kravet på retting. Denne bestemmelsen fastslår at tiltak som har konsesjon, det vil si særskilt tillatelse, etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven, ikke kan kreves rettet etter naboloven § 10.
Annet ledd
Annet ledd regulerer i hvilke tilfeller det kan gjøres unntak fra rettingskravet. Bestemmelsen forutsetter altså at man har kommet til at naboen har et rettingskrav ved at det foreligger brudd på lovens §§ 2-5.
Vilkåret for at en nabo likevel ikke skal ha et rettingskrav er at rettingen medfører såpass store utlegg eller tap for øvrig slik at rettingen står i et klart misforhold til nytten av et slikt krav. Det tas her sikte på en konkret interesseavveining av utgiftene tiltakshaver påføres ved rettingskravet og naboens interesse i å få gjennomført rettingen. Det skal en del til for at et rettingskrav skal falle bort. Dette følger av ordlyden idet det må være snakk om et klart misforhold. Man kan legge til grunn følgende betraktning: jo større utlegg eller tap for tiltakshaver, jo større interesse må det kunne påvises at naboen har i å få rettet tiltaket.
I tillegg er det et vilkår at tiltakshaveren ikke kan legges noe “nemnande” til last. Tiltakshaver må altså ikke i større grad være å bebreide for at det foreligger et brudd på lovens §§ 2-5. Det er etter lovens ordlyd kun de mer klanderverdige forholdende som rammes.
Dersom disse vilkår er oppfylt, følger det av bestemmelsen at naboen, i stedet for at rettingen gjennomføres, skal ha krav på vederlag. Vederlaget kan ikke være mindre enn skaden eller ulempen. Dette innebærer at vederlaget skal tilsvare det naboen ville ha fått i erstatning. I tillegg vil man etter forarbeidene kunne ta i betraktning skade av ikke-økonomisk art ved beregningen av vederlaget. Dermed vil den krenkende nabo kunne få rett til å få en del av den fordel det er for tiltakshaveren at virksomheten kan fortsette. Vederlaget må for øvrig fastsettes etter en bred, konkret vurdering. Nærmere retningslinjer for selve fastsettelsen finnes også i lovens § 16.
